Møt Nick Cave.
Det er først de to siste årene at jeg har begynt å høre på Nick Cave. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har ventet så lenge, med tanke på at jeg elsker det norske bandet Midnight Choir. Det er et av mine favorittband, og det er ikke så vanskelig å høre hvor Midnight Choir har hentet mye av sin inspirasjon fra, et av navnene er Nick Cave.
Nå vet jeg svært lite om denne artisten. 20,000 Days on Earth er ikke en ren dokumentarfilm, det blir en slags semidokumentar, for det føles ut som om man ser en vanlig film til tider.
Nick Cave åpner seg aldri helt opp i 20,000 Days on Earth. Men man skjønner hvem han er og hva han ønsker å formidle med sin musikk. Utover det er det ikke så mye å hente her hvis man ikke vet noe om denne artisten. Samtidig tror jeg at fansen som vet det meste om Nick Cave vil bli skuffet over 20,000 Days on Earth, for musikken man hører er vel fra hans siste album som ble innspilt under filmingen tror jeg. Her går man ikke bakover i tid når det gjelder hans musikk, det er Nick Cave selv uten sin musikk som besøker fortiden, men der er det egentlig ikke mye spennende grums å finne.
Det mest interessante ved siden av det som føltes ut som en time hos psykologen, var når enkelte artister dukket opp i bilen til Nick Cave. Men det er ikke mange minuttene de får på skjermen, og dialogen er svært begrenset.
Hvem er 20,000 Days on Earth egentlig myntet på? Tja, det vet jeg ikke helt, til slutt føltes det mer ut som en promofilm for hans siste album, for det er ikke direkte mye innhold her.
