To søstre som er på ferie i Mexico oppsøker litt eventyr når de bestemmer seg for å se hvithaier på kloss hold. De blir senket ned i et bur, dessverre går noe galt og de havner på havbunnen og rundt dem svømmer det noen sultne haier. Vil de noensinne komme seg opp igjen?
Hvis man sammenligner 47 Meters Down med en annen haifilm som ble vist på kino, The Shallows, så er 47 Meters Down en bedre film. 47 Meters Down er også en ganske dum film, men spilletiden er kort og den har i det minste noen scener som bygger opp en velkjent atmosfære. The Shallows ble bare så jævla kvalmende dum med en irriterende, selvpratende protagonist.
Problemet er bare at har man sett lignende filmer som 47 Meters Down, så leverer den alt det du forventer den skal gjøre. Den byr aldri på noen overraskelser. Overraskelsene som vil dukke opp får man tidlig hint om, så etter halvspilt tid begynner filmen å bli litt småkjedelig. For man vet at det man ser skal man ta en klype med salt, for filmen har gitt oss et hint om at noe av det vi kommer til å se ikke hender i virkeligheten.
Som vanlig er den store svakheten karakterene som er svært dårlig skrevet. De har null innhold og personlighet. Dette ser man igjen og igjen, og det går selvsagt ut over engasjementet når man ikke bryr seg om karakterene. Filmen gir oss ikke en grunn til det når vi ikke blir nærmere kjent med dem.
Det finnes verre filmer enn 47 Meters Down. Den gjør egentlig ikke så mye galt, men den finner heller ikke på noe nytt.
