Ashes to ashes. Ashes to ashes.
Regissør Jean-Pierre Jeunet er ikke akkurat en produktiv mann, men når han først kommer ut med en ny film, pleier det som regel å være en kvalitetsfilm. Vi får bare glemme Alien: Resurrection, alle kan ha en dårlig dag og gjøre et dårlig valg i livet.
A Very Long Engagement er en vakker fortelling om ung kjærlighet, krig og det å aldri gi opp hvis man føler at noe er galt. I beste Jean-Pierre Jeunet-stil får man servert interessante karakterer og vakre bilder. Mannen er kjempedyktig i faget sitt, det kan ingen si imot.
Det som jeg følte var problemet, var at man aldri ble godt nok kjent med Manech og Mathilde. Mathildes kjærlighet og håp er hennes styrke, men jeg savnet å komme nærmere innpå dette paret før Manech ble sendt ut i krig. Inntrykket jeg satt igjen med var at han var den eneste som tok kontakt når de var yngre, og at da var det gjort. Det skulle bli de to for resten av livet, men en krig skiller dem.
Audrey Tautou er en veldig søt kvinne som kan smelte et kaldt hjerte. Hun bærer mesteparten av filmen på sine skuldre med bravur. Hun er rett og slett fortryllende søt. Jeg fikk lettere sjokk når Jodie Foster dukket opp i en mindre rolle. Jeg har aldri likt henne, og heldigvis for min del er hennes rolle veldig liten.
A Very Long Engagement føltes aldri klissete ut, det er en film som tar deg fra idyll til krig, forskjellige versjoner av historier og en detektivhistorie. Dette kunne fort ha blitt mye søl, men Jean-Pierre Jeunet har full kontroll til siste sekund. Dette er nesten en perfekt romantisk film som vil røre de fleste.
