Den uheldige kidnapperen.
Dette var en god film med mye hjertevarme. En søt historie om en mann som har gitt opp livet, møter en gutt ved en tilfeldighet. Mannen har et varmt hjerte, men han roter det kun til for seg selv og de andre rundt ham. Han finner ut at guttens foreldre tydeligvis har masse penger, så han kidnapper gutten og presser foreldrene for løsepenger. Gutten har rømt hjemmefra, og sammen knytter mannen og gutten sterke bånd. Problemet er bare at faren til gutten er en mektig gangster, og han vil selvsagt ha sønnen tilbake, selv om de ikke helt er på talefot.
Historien høres kanskje veldig klissete ut, men Katsunori Takahashi og Roi Hayashi skaper så mye hjertevarme med sin gode kjemi. Det hele handler om to mennesker som trenger hverandre når det røyner på som verst, aldersforskjellen har ingenting å si, de finner styrke i hverandre.
Accidental Kidnapper blir aldri en mørk film. Det er kun en scene mot slutten som er mørk og truende, men utover det er det lun humor kombinert med sjarmerende rollefigurer og gode skuespillerprestasjoner som kjennetegner denne filmen. Og som vanlig, dette er visuelt en vakker film, jeg synes jeg sier det hver gang jeg ser en japansk film.
Nok en solid film fra Japan om et møte som forandrer livene til rollefigurene.
