En astronaut får et oppdrag der han skal forsøke å finne sin far som forsvant for mange år siden under en romekspedisjon. Det foregår merkelige ting på jorden som kan ha en tilknytning til farens romekspedisjon. Vil han finne sin far levende eller død?
Ad Astra er regissert av James Gray (We Own the Night, The Immigrant), og i hovedrollene finner vi Brad Pitt og Tommy Lee Jones. Jeg har aldri vært stor fan av regissør James Gray, og Ad Astra rettet ikke akkurat på det inntrykket. Her forsøker han å leke kunstner med saktegående, vakre bilder og dramatisk musikk. Det eneste han oppnår er at jeg holdt på å sovne da jeg ikke fant protagonisten reise interessant. Det regissøren glemmer er at han skal engasjere seerne sine under denne reisen, men historien i Ad Astra er en stor mangelvare! Manuset er syltynt, tullingen tror det holder kun med å vise vakre bilder.
Jeg hadde gledet meg til å se Ad Astra da jeg hørte mye positivt om filmen. Jeg elsker for eksempel filmen Moon. Og Ad Astra burde jo være mye bedre på papiret med tanke på hvor lite protagonisten i Moon beveger seg sammenlignet med protagonisten i Ad Astra. Men jeg følte aldri at Ad Astra ga oss en grunn til at vi skulle bry oss om oppdraget eller det svake emosjonelle båndet mellom far og sønn. Vakre bilder, veldig lite innhold. Ad Astra er ikke et mesterverk innen romeventyr.
