Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Ad Astra (2019)

En astronaut får et oppdrag der han skal forsøke å finne sin far som forsvant for mange år siden under en romekspedisjon. Det foregår merkelige ting på jorden som kan ha en tilknytning til farens romekspedisjon. Vil han finne sin far levende eller død?

Ad Astra er regissert av James Gray (We Own the Night, The Immigrant), og i hovedrollene finner vi Brad Pitt og Tommy Lee Jones. Jeg har aldri vært stor fan av regissør James Gray, og Ad Astra rettet ikke akkurat på det inntrykket. Her forsøker han å leke kunstner med saktegående, vakre bilder og dramatisk musikk. Det eneste han oppnår er at jeg holdt på å sovne da jeg ikke fant protagonisten reise interessant. Det regissøren glemmer er at han skal engasjere seerne sine under denne reisen, men historien i Ad Astra er en stor mangelvare! Manuset er syltynt, tullingen tror det holder kun med å vise vakre bilder.

Jeg hadde gledet meg til å se Ad Astra da jeg hørte mye positivt om filmen. Jeg elsker for eksempel filmen Moon. Og Ad Astra burde jo være mye bedre på papiret med tanke på hvor lite protagonisten i Moon beveger seg sammenlignet med protagonisten i Ad Astra. Men jeg følte aldri at Ad Astra ga oss en grunn til at vi skulle bry oss om oppdraget eller det svake emosjonelle båndet mellom far og sønn. Vakre bilder, veldig lite innhold. Ad Astra er ikke et mesterverk innen romeventyr.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.