Gutten som skulle bli et ekte mannfolk.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Et romskip krasjer på planeten Jorden, og det er kun tre overlevende ombord. To av dem er far og sønn, den tredje passasjeren er en farlig utenomjordisk skapning som ikke setter pris på mennesker. Nå må sønnen forsøke å sende et nødsignal slik at de kan bli reddet. Men dette oppdraget blir ikke lett for en ung tenåring med posttraumatisk stresssyndrom.
Det luktet ikke akkurat kvalitet når M. Night Shyamalan er regissør og Jaden Smith har den ledende hovedrollen. Det er farlig å gi M. Night Shyamalan for mye penger, han beviser nok en gang at han ikke kan lage større filmproduksjoner, for han er ikke god nok. Jeg tror ikke han jobber mye med skuespillerne, jeg vet ikke hva han egentlig holder på med, det tror jeg heller ikke han vet selv. Han er helt klart best når han har færre penger i lomma, for en skikkelig god historieforteller har han aldri vært, men unntak av Unbreakable og Lady in the Water, en undervurdert film i mine øyne.
Det er trist å se på hvordan familien Smith presser ungene sine til å bli del av en syk underholdningsbransje som mange andre foreldre forsøker å holde ungene sine unna. Det virker som om Will Smith tror at Jaden Smith er afroamerikanerens siste håp i Hollywood når Denzel Washington og ham selv legger opp. Personlig tror jeg ikke han er skikket til å være far til to unger. Noe er galt med denne mannen når han presser en stakkars sønn til å velge et yrke han ikke har talent nok til. Jeg orker ikke å bruke tid på datteren, det er kanskje sykere.
After Earth er en alvorlig film blottet for underholdningsverdi. Dette er noe av det kjedeligste jeg har sett av en film som kostet nesten 800 millioner norske kroner å lage. Det er faktisk noe som heter underholdning!
After Earth er visuelt stygg. Karakterene kan ikke bli mer alvorlige. Protagonisten spilt av Jaden Smith, eier ikke karisma. Han er flink til å gråte, ellers har han ikke mye til talent. Hans karakter er grusom og et lite vinnende vesen. Ikke at hans far er bedre, mannen er jo så tøff og endimensjonal. Her har man en far som presser sin sønn til å bli en supersoldat. Det store problemet er at sønnen har posttraumatisk stresssyndrom etter en hendelse i barndommen. Sønnen klager sin nød hele tiden, han gråter eller er på gråten i nesten hver eneste scene. Men far er en sjelløs mann uten empati.
Det som skjer på slutten er som forventet, men man føler aldri at protagonisten har utviklet seg så mye på den farlige reisen der han plutselig blir villmarkens sønn. Jo, han lærer å forsvare seg, og han har blitt en stor fuglevenn. Koselig, ikke sant?
Etter kun 5 minutter hadde jeg lyst til å slå av hele filmen. Dette er noe av det kjedeligste og dummeste jeg har sett på lenge. After Earth vet jeg vil være en av de dårligste filmene jeg har sett i 2013 når året er omme. Det er umulig å finne noe som helst lærerikt eller underholdende med karakterer uten energi og karisma, manuset er søppel fra første til siste side. Alt er bare grått og trist. Og ferden til protagonisten er nesten ikke til å tro når man hele tiden ser dumme ting på skjermen, spesielt alle de farlige dyra som protagonisten må unngå. Herregud, for en manus!
De eneste jeg kan se for meg som vil akseptere en film som dette er yngre barn. Forsøker jeg å gå tilbake til barndommen der jeg likte verdenes dårligste ninjafilmer, så kan After Earth være en grei eventyrfilm som de yngre barna kan sette pris på. Vi er alle unge og dumme en gang i livet, så vær litt grei med ungen din hvis han digger After Earth. Men det er ikke akseptabelt når han eller hun har fylt 16 år, da må det hardere disiplin til!
Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 5/10
Selv om filmen er ræva, skuffer ikke Sony når det kommer til bilde og lyd. Bildet er kanskje ikke det skarpeste jeg har sett, men det er naturlig. Scener i dagslys ser nydelig ut med gode farger, og detaljene uteblir ikke.
Lydsporet er det som imponerte meg mest. Det er klart med mye luft og bredde. Rommet blir fylt opp en veldig god måte, jeg trodde det var flere høyttalere på siden og bak meg, men det var kun et 5.1-spor. Nydelig!
Ekstramateriell:
En Fars Arv – Jaden og Will Smith, på over utenfor skjermen (9 minutter)
1000 år på 300 sekunder (5 minutter)
Fremtidens Natur (5 minutter)
Alternativ Begynnelse (2 minutter)
Bygge En Verden (12 minutter)
Animasjonen i After Earth (9 minutter)
Se For Seg Fremtiden (6 minutter)
Jeg skal tone ned sarkasmen en smule i fortsettelsen av diskusjonen rundt hvilke filmer vi velger å sette oss ned å se siden jeg kan se på anmeldelsen, både stilen og lengden at du er sint, du tenker på 2 timer du aldri får igjen. Will Smith er muligens en brukbar, i beste fall, skuespiller. Problemet med Will Smith er at han er en mannehore av uante dimensjoner. Will Smith alene er nok til i det fleste sammenhenger at jeg aldri ser en film. Jaden Smith alene er alltid nok til at jeg aldri vil sette på en film (jeg så de første 17 minuttene av Kung-fu kid, noe som også førte til at jeg aldri vil sette på en film laget av Harald “the arselicker”) hvor han medvirker. En film hvor Jaden Smith spiller hovedrollen og Will Smith spiller ledende birolle som hans far, må komme på topp 5 listen over filmer jeg aldri vil sette på. Seriøst!
Skikkelig pimpdaddy. Merkelig nok var ikke Jaden så ille i KK, mulig jeg var litt snill etter hans forferdelige rolletolkning i The Day the Earth Stood Still. Han kun umulig slå seg selv der igjen.
Du glemte forresten regissøren her. 😉
Min historie med Mr. Shylamar (whatever) er voatilt, men ikke på frysepunktet. Som sagt tidligere, jeg liker ham ikke som regissør, men som manusforfatter liker jeg ham veldig godt, de beste manusene er når han har ideen og plottet og har en medforfatter til å skrive dialog og handlings dynamikk. Jeg ser faktisk på hans filmer, så lenge filmen har en cast jeg kan akseptere.