En mann er på rømmen fra lovens lange arm etter at han har rømt fra fengselet der han sonet sin dom. Hans mål er å treffe sin kone og datter, sistnevnte har han aldri truffet.
Ain’t Them Bodies Saints var en totalt uinteressant film for undertegnede. Jeg brydde meg ikke om karakterene, de er kjedelige og livløse. Selv med en god del kvalitetskuespillere klarer ikke de å få disse karakterene til å bli interessante.
Det er totalt sjanseløst for meg å bry meg om kriminelle karakterer uten særlig personlighet. Hvorfor skal jeg bry meg om dem? Det gir Ain’t Them Bodies Saints aldri svar på, derfor blir dette en langtekkelig og kjedelig reise som aldri klarer å engasjere.
Å se filmer som Ain’t Them Bodies Saints er bare bortkastet tid. Det holder bare ikke med fin rollebesetning når filmens karakterer gir deg en tidlig kald skulder, da er skaden allerede gjort og man venter bare på at filmen skal bli ferdig. Det frekkeste er at filmen forsøker å imitere Terrence Malick med måten ting er filmet på og bildene som blir vist. Tro meg, denne filmen har ikke dybden man finner i filmene til Terrence Malick.
