Fotball og kjærlighet.
Amors baller er en kvalmende og klissete film som er lettere tilbakestående med elendig historiefortelling og tomme rollefigurer. Det verste jeg vet er når unge tenåringer møter veggen med kjærlighetssorg, og de vet så mye om kjærlighet, tror dem selv. De vet svært lite, de tror de er så vise om alt, jeg blir bare kvalm.
Manuset stinker dritt, med en spilletid på kun 72 minutter ringte alarmklokkene. Alt av klisjer blir brukt, fotball stiller i andre rekke, en råtten kjærlighetshistorie leder an, og den turen går til helvete. Det er ikke noe som er originalt i Amors baller. Alt du har sett før i denne type filmer kjenner du igjen, det er bare at filmen er norsk, og da er det greit å komme ut med et makkverk. Mange lar seg sjarmere siden det er en norsk film der handlingen er lagt til Norway Cup, og det er sted der mange har vært og fått minner for livet. Norsk film har blitt bedre, men noen tar en snarvei og tror det er helt greit å lage et makkverk som Amors baller uten en eneste original ide. Det er typer som ikke kjenner ordet ære.
Vi har en bleikfis svenske som mange vil kjenne igjen, det er Oskar fra Låt den rätte komma. Han er likblek og mumlende, en svært irriterende type som trenger mer sol. Så har selvsagt en morsom tjukkas som tror han er i filmen Superbad og spiller rollen til Jonah Hill, det vil da si vulgært språkbruk. Absolutt alle karakterene i Amors baller er tomme stereotypiske karakterer du finner i alle dårlige filmer som ikke klarer å gi liv til sine rollefigurer.
De som står bak Amors baller burde skamme seg. Gi dem 20 piskeslag, da lærer dem sikkert at det er noe som heter hardt arbeide når man lager film. Straff disse idiotene hardt, ikke se denne filmen!
