There are things in life we have to do, whether we like it or not.
The Girl Next Door gjorde et sterkt inntrykk på meg, og det var ikke akkurat med glede at jeg måtte se filmen en gang til. An American Crime er basert på samme historien, bare at den er litt mildere fortalt sammenlignet med The Girl Next Door.
An American Crime har noen gode skuespillere. Ellen Page og Catherine Keener er de to mest sentrale skuespillerne i filmen. Mange mener at skuespillerne i The Girl Next Door var elendige, noe jeg ikke er enig i. Etter å ha sett An American Crime, er skuespillerne i The Girl Next Door en god del bedre og mer skremmende enn de i An American Crime.
An American Crime er som sagt en mildere versjon når man sammenligner den mot The Girl Next Door. Der The Girl Next Door bød på litt fiksjon på slutten, er An American Crime mer tro til hva som egentlig hendte. Personlig likte jeg mye mer den mørke og brutale The Girl Next Door. Den viser oss hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre på en bestialsk måte. Det er som sagt lagt til en del fiksjon på slutten i den filmen, men det gjør ingenting da regissøren får frem budskapet.
An American Crime blir litt for glattpolert. Catherine Keener er en god skuespiller, men ond er hun ikke. Hun er ikke i nærheten av Blanche Baker sin rolletolkning. Ellen Page er en bedre skuespiller enn Blythe Auffarth, det er det ikke tvil om. Men Ellen Page klarer aldri å formidle lidelsen hennes rollefigur blir påført, noe Blythe Auffarth klarte med bravur. Dette har igjen noe med hvor glattpolert og snill An American Crime er.
The Girl Next Door er absolutt den beste av disse to filmene. Som sagt leverer Blythe Auffarth og Blanche Baker fantastiske rolletolkninger. Vi kommer mye nærmere innpå dem som personer, også torturen og volden som blir begått. Alt var mer sadistisk i The Girl Next Door, og når en slik historie skal fortelles, liker jeg at den virkelige mørke siden av mennesket kommer frem. Det gjør den i The Girl Next Door, den filmen gjør et sterkt inntrykk som ikke forsvinner med det første.
Noe annet som også er bedre i The Girl Next Door er gutten som ikke sier noe. Jeg ble sittende å vente på at han skulle si ifra til noen om hva som foregikk i kjelleren. Denne spenningen er ikke her da denne rollefiguren ikke er med. Ungene i An American Crime er noen syke jævler, men vi får aldri sett hva de gjør. Mye av volden ble skjult i The Girl Next Door. Men regissøren behøvde ikke å vise oss alt i detaljer, derfor har man fantasi. Det var ikke bare fantasien som hjalp i disse scenene. Det var også at regissøren lot oss høre hva som foregikk, spesielt smerteskrik. An American Crime kutter scenene altfor tidlig, og det er noe som ødelegger mye av filmen. Vis oss menneskets råskap, det er det jeg er på jakt etter i denne type filmer.
Selv om An American Crime ikke kan måle seg opp mot The Girl Next Door, er det likefullt en viktig film som passer bedre for de liker litt glattpolerte filmer som aldri kommer under huden på en. Den provoserer med tanke på alle de syke barna og moren, og hvor lite myndighetene sjekket ut saken. Det som provoserer mest er er at Gertrude Baniszewski som fikk livstid, fikk redusert dommen sin slik at hun fikk oppleve 5 år utenfor murene. Denne drittkjerringa skulle ha vært grillet i den elektriske stolen meget langsomt.
