Anger is the only thing they left me. Anger is my refuge, it’s my shield. Anger is my birthright!
En sint og frustrert mann får beskjed av en lege at han har 90 minutter igjen å leve. I løpet av disse 90 minuttene forsøker han med en liten forsoning når det gjelder familien sin. Det han ikke vet er at legen løy, hun vet ikke hvor lenge han har igjen å leve, så hun forsøker å finne ham før han gjør noe helt vilt.
The Angriest Man in Brooklyn har en fin rollebesetning, men ingen av skuespillerne får noe å jobbe med. Med en spilletid på rundt 80 minutter er det ikke mye man kan lære av en film som dette.
For hva er det egentlig The Angriest Man in Brooklyn forsøker å fortelle oss? Filmen blander sammen drama og komedie, dramadelen fungerer ikke i det hele tatt da det ikke er snev av karakterdybde her.
Det er kun en scene man kan le av, det er når protagonisten forsøker å kjøpe et videokamera av den mannen som stammer. Jeg forventet ikke å le av en slik scene, men scenen ble ganske morsom med tanke på tidsnøden protagonisten er i.
Noen fikk en ide med å lage en film om en sint mann. Men hvor ble det av resten av manuset? For manuset i The Angriest Man in Brooklyn er noe av det svakeste jeg har opplevd på år og dager.
