That’s the thing about friendship – it’s a lot rarer than love; there’s nothing in it for anybody.
To bestevenner der den ene er psykisk syk, forsøker å finne ut en retning i deres tomme tilværelse. Faren til den psykisk syke mannen dør, og han arver nesten hele formuen. Dette gjør at søsteren forsøker å få han umyndiggjort, og hun er heller ikke på talefot med farens tidligere yngre kone som fremdeles bor i huset til den avdøde faren. Hva er den unge horemammaen vil? Er hun ute etter formuen til den skjeggete taperen som trenger en tredmølle?
Are You Here er ikke en god film. Ingen av karakterene er interessante, og jeg er så lei av trynet til tjukkasen Zach Galifianakis. Her har han tatt med seg karakteren fra The Hangover-filmene, og jeg må si at jeg ikke skjønner hvordan denne mannen kan ha en karriere som skuespiller. Han ser helt for jævlig ut, det holder kanskje for enkle seere som sikkert er veldig like karakterene man treffer i Are You Here, da mener jeg de to idiotene. Zach Galifianakis er ikke en morsom filmskuespiller, han har ikke gjort seg fortjent til den merkelige suksessen han har oppnådd i sin skjeggete karriere. Heldigvis ser det ut som om han snart blir en glemt mann, det ser ikke ut som om det er noen større eller spennende filmroller som venter de neste årene. Haha, se hvor tjukk han er! La oss le av en mann uten selvkontroll og det å ta vare på det viktigste man har her i livet, nemlig kroppen sin. Patetisk humor, patetisk fyr!
Are You Here er ikke morsom, den er treg og byr på elendig karakterutvikling som ikke gjør seg fortjent til forandringen man ser. Gi karakteren til Zach Galifianakis en pille, og han blir plutselig alvorlig og helt normal. Ingen av karakterene er sympatiske, jeg hatet hver eneste av disse tullingene!
Horekvinnen i huset forklarer på en måte hva problemet med filmen er, den er retningsløs med et manus som må ha manglet flere sider, for hele filmen lekker som en sil.
