Arn Magnusson vender hjem til Sverige igjen.
Første filmen var helt ok. Arn – Riket vid vägens slut er veldig lik sin forgjenger. Her er alt veldig svarthvitt. Man er enten snill eller ond, her eksisterer det ingen mellomting, noe som blir for dumt. Kom ikke her å si at de snille ikke har en del skjelett i skapet!
Den første timen er den dårligste. For mye fokus på kjærlighet og sorg fungerer ikke optimalt. Den andre timen er betraktelig bedre,men det merkes at her går det for fort i svingene når vår helt returnerer til sitt hjemland og til sin kjære som har ventet i mange år på ham. Viktige hendelser i livet til Arn Magnusson blir viet kun noen få sekunder før alt skal avgjøres med et stort slag som ikke virker særlig stort. Nå var det sikkert slutt på pengene som ble nok mest brukt på klær og skuespillere, for man finner ikke store slagscener i disse filmene. Skuespillerne gjør en middels god jobb, ingen utmerker seg noe særlig.
Arn-filmene kunne nok ha vært en god del bedre. Kanskje en TV-serie hadde fungert bedre enn to spillefilmer.
