Honey? I’m going to tear your heart out.
Assassins var den siste gode filmen Richard Donner regisserte. Wachowski-brødrene skrev historien, og de fikk hjelp av Brian Helgeland. Så karene bak kameraet kan vi ikke klage på.
Antonio Banderas stråler i Assassins som den skyteglade leiemorderen som er ung og vågal. Sylvester Stallone er sikker som den garvede leiemorderen som har fått nok av yrket, men han trenger noen kroner til for å pensjonere seg. Julianne Moore er ikke en dårlig skuespiller, jeg klarer bare ikke hennes utseende. Var det Wachowski-brødrene som bestemte hvilke klær hun skulle gå i? For i starten virker det som om hun medvirker i en Matrix-film, bare at hun er skikkelig usexy.
Assassins har spenning og actionscener, det er først og fremst spenningen som er det beste med filmen. Man føler hele tiden nerven, selv om man vet hvordan det hele vil ende. Et problem er at man ikke kan bry seg om rollefigurene. En leiemorder og en rødhåret tyv får ikke min sympati. Karakterdybden er fraværende, man klarer ikke å knytte bånd til kjeltringer. Det er spennende å se hvem som vinner, noe som er godt gjort når man vet at alt vil ende godt.
Slutten byr på en skikkelig slapp vending som var helt unødvendig. Den kommer ut av intet, men slår ikke lufta ut av deg. Assassins trengte ikke denne slutten, det holdt med de to rivalene. Ellers holder seg Assassins seg godt. Det er en film jeg har sett mange ganger, og fremdeles kjenner jeg spenningen som er der fra starten av. Eneste som ikke fungerer er tvisten og en langdratt slutt som burde vært trimmet ned med rundt 15 minutter.
