Det er borgerkrig i Kina, og en kompanisjef mister hele sitt kompani. Han er den eneste som overlever, og levningene er umulig å finne. Han blir ikke trodd når han sier at kompaniet er begravd inne i en gammel mine. Men han gir seg ikke før hans gamle medsoldater får den heder og ærer de fortjener.
Sjanger er krigsfilm, og regissør er Xiaogang Feng. Xiaogang Feng står bak blant annet The Banquet. Assembly starter forrykende, og jeg skjønner sammenligningen med Saving Private Ryan. Krigsscenene oser energi, og det er noen virkelig fine men brutale scener her. Nå er ikke dette kun en krigsfilm, for Assembly byr også på menneskelig drama når krigen er over. Vi har en kompanisjef som vil finne troppen sin så de får en verdig begravelse med sitt navn på gravstøtten og den heder og ære de fortjener for å ha tjent sitt land. Denne jakten tar mesteparten av de gjenværende 35 minuttene av denne to timer lange filmen. Der Saving Private Ryan ble fjollete, så fungerer det her. Det hjelper mye at filmen er basert på sanne hendelser.
Assembly er en flott kinesisk krigsfilm som kan best sammenlignes med Saving Private Ryan. Assembly har en mye bedre historie, og jeg vil si at kampscenene er like intense som i Saving Private Ryan. Saving Private Ryan hadde mer karakterdybde, og det er den største svakheten i Assembly. Steven Spielberg klarte å gi de sentrale rollefigurene god dybde, og man brydde seg om dem. Det klarer ikke Xiaogang Feng med Assembly. Det er den eneste store svakheten her. Assembly har noen fantastiske krigsscener, og en bedre historie enn Saving Private Ryan.
