Mini-Me, no, we don’t gnaw on our kitty. Leave Mini- no! Leave Mini-Mr. Bigglesworth alone. Just love him, stroke him.
Austin Powers: The Spy Who Shagged Me er en av de sjeldne oppfølgerne som er bedre enn den første filmen. Det er klart den beste filmen i Austin Powers-serien. Vi blir presentert for to nye sentrale rollefigurer, Mini-Me og Fat Bastard. To herlige karakterer som setter sitt preg på filmen. Rollefiguren Mini-Me er jo pokker meg helt genial. Fint at filmindustrien ikke er diskriminerende og gir veldig korte mennesker også en sjanse til å nå stjernene. Ja, nok om det.
Av de tre Austin Powers-filmene, lo jeg mest av denne. Heather Graham er flott å se på, men hun er ikke den beste skuespilleren. Av de tre kvinnelige skuespillerne som har vært knulledukkene til mannen med tennene, er det Elizabeth Hurley som har vært den beste, mens Beyoncé Knowles er klart den dårligste. Men det store spørsmålet er hvem er best i senga?
Dette er en flott oppfølger jeg aldri blir lei av. Parodifilmer pleier for det meste å stinke, derfor er det en stor bragd å lage en trilogiserie som har holdt en jevn kvalitet. Og Austin Powes: The Spy Who Shagged Me er en herlig film som virkelig trimmer lattermusklene.
