There’s something very familiar about all this.
I mine yngre dager var jeg aldri så glad i denne oppfølgeren til Back to the Future. Jeg syntes på den tiden at Back to the Future Part II var litt for mørk, slik som Star Wars: The Empire Strikes Back og Indiana Jones: The Temple of Doom. Fremtidsdelen er veldig mørk etter min mening.
Når jeg så Back to the Future Part II igjen, må jeg si jeg ble positivt overrasket. Jeg vil gå så langt å si at Back to the Future Part II er bedre enn den første filmen i serien. Det skjer så mye mer her, og når Marty McFly havner tilbake i 1955 den samme kvelden som i den første filmen, da tar det av.
Det er morsomt å se Marty McFly og Emmett Brown løpe rundt omkring for å unngå å møte seg selv. Like morsomt er når nåtidens Marty McFly jobber bak i kulissene for å redde fortidens Marty McFly. Det er alle forviklingene som gjør Back to the Future Part II så bra i mine øyne. Genitrekket var å gå tilbake til til kvelden 1955 fra den første filmen. Det kunne gått galt, men sluttresultatet taler for seg selv.
