Flere menn dør under under mystiske omstendigheter. Politiet finner raskt sin hovedmistenkte, men kanskje er det feil person politiet mistenker?
Jeg forventet det verste, Badges of Fury skuffet ikke på det punktet. Jeg har skrevet det tidligere, men større popcornfilmer fra fastlandet Kina pleier å by på elendige filmopplevelser der tiden går svært sakte unna. Jeg måtte ta en pause fire ganger, så dårlig er denne filmen med en spilletid på rundt 95 minutter.
Manuset er selvsagt elendig, det kan egentlig ikke kalles for et manus. Humoren er ikke bred, dette er lokal humor for de litt enklere personene på denne planeten og spesielt de i Kina. Jeg blir som vanlig jævla kvalm av søppelhumor som Badges of Fury serverer oss.
Det er mange filmreferanser her. Det er ikke morsomt når karakteren til Jet Li heter Huang Fei Hong. Så genialt altså! Det sier litt om den barnslige humoren som forårsaker brekningsfornemmelser. Det verste er når humoren kombineres med barnslige effektlyder som skal sjarmere enkle mennesker uten for mange hjerneceller. For oss andre oppegående byr Badges of Fury kun på fornærmelser.
Actionscenene er heller ikke imponerende. Jet Li får ikke mye skjermtid. Det blir brukt veldig mye vaier og nærbilder når det er tid for slåsskamper. Klippingen er rask, det er vanskelig å få oversikt over hva som foregår under slåsskampen. Ikke nok med det er dataeffektene elendige, Kina er vel rundt 15 år etter når det gjelder dataeffekter. Selv ikke drømmekampen mellom Jet Li og Jacky Wu ga meg en hard en, snakk om skuffelse, jeg forventet å skifte boxer.
Badges of Fury er nok en søppelfilm fra kineserne. Du vil garantert bli dypt fornærmet over denne syke og enkle humoren. Det er helt umulig å bli engasjert i handlingen, karakterene er grusomme og usmakelige. Stephen Chow, du er den eneste som kan redde oss fra den onde, kommunistiske humoren!
