En bombe er på avveie, og en politimann og en kriminell må samarbeide for å finne bomben før det går riktig galt.
Banlieue 13 leste jeg mye positivt om før jeg så den for noen år siden, og det skulle være en skikkelig god fransk actionfilm. Jeg ble ganske skuffet over filmen første gang jeg så den, så jeg ville gi den en ny sjanse.
Banlieue 13 er hjernedød som forventet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble skuffet over actionscenene i filmen. Det er for lite actionscener i filmen, og det som vi får servert er ikke noe spektakulært heller. Actionscenene i Banlieue 13 har ikke tålt tidens tann, sett med asiatiske øyne skjønner jeg ikke hvorfor hvite djevler hyller filmen så mye.
Når Banlieue 13 har en slik standard historie, er filmen avhengig av actionscener som imponerer. Det er noen skuddvekslinger, noen slåsskamper og mye god akrobatikk (parkour) av David Belle som har kattemyke bevegelser. Men det er egentlig det eneste som imponerer i denne filmen. Filmen er ikke direkte dårlig, men den er oppskrytt av en gruppe som har sett for lite asiatiske filmer. Det er lett å bli overveldet av en litt annerledes actionfilm når man ikke har sett nok film i livet, spesielt sett med øynene til en hvit djevel uten filmerfaring.
Det holder ikke kun med parkour, filmen mangler rå energi, se bare på kampscenene der Cyril Raffaelli får leke seg litt med kampsport. Han er en dyktig kampsportutøver, men etter det Tony Jaa og Sammo Hung har levert på skjermen, blir det for pent og for snilt å se på. Det ser ikke vondt ut noe av det vi ser på skjermen, hvor er all galskapen i koreografien?
Banlieue 13 er ikke hardtslående nok, den har noen fine scener med parkour, men er disse sekvensene så imponerende når man har sett hva Yuen Biao leverte på 80-tallet?
