Banlieue 13 – Ultimatum aka District 13: Ultimatum (2009)

Velkommen tilbake.

Den første filmen ble jeg en smule skuffet over. Det er noen år siden jeg sist så den, så jeg regner med å gi den en ny sjanse i nærmeste fremtid. Oppfølgeren Banlieue 13 – Ultimatum falt mer i smak. Lite dødtid, gode koreograferte kampsekvenser kombinert med fargerike rollefigurer viser at til og med franskmennene er mer dyktig til å lage kampsportfilmer enn pisset Hollywood presterer å lage. Her får man en fin blanding av kampsport, løping og akrobatikk, eller som denne formen kalles, Parkour.

Cyril Raffaelli er den som stjeler showet. Han har tydeligvis utviklet seg ti det positive, for jeg kan huske jeg at jeg ikke ble så veldig imponert over ham i den første filmen. I Banlieue 13 – Ultimatum er han hardtslående og rett på sak. David Belle er mer skuffende, Han hopper og løper, uten helt å imponere.

Banlieue 13 – Ultimatum er en fin liten actionfilm som ser bra ut, har tøff musikk og gode koreograferte kampsekvenser. Historien er av den enkle sort, men den gjør jobben sin. Hva mer kan man ønske seg?