Mor og sønn skal starte et nytt liv, og de kjøper et gammelt motell de har tenkt å pusse opp. Men det tar ikke lang tid før det skjer et uventet drap som skaper problemer for mor og sønn.
Bates Motel er altså basert på Alfred Hitchcocks, Psycho. Vi får nå et nærmere innblikk når det gjelder forholdet mellom mor og sønn, for Norman Bates er kun 17 år i denne serien.
Det latterlige med Bates Motel er at damene faller for unge Norman Bates. Han er virkelig ikke en kjekk gutt, så jeg trodde at jentene hadde en ond plan. Men det har de altså ikke, de elsker vår unge, kommende gærning!
Jeg var litt usikker på hva slags serie Bates Motel ville være når jeg satte meg ned for å se serien. Jeg trodde den skulle være mer isolert, at den holdt seg for det meste på motellet og gjestene som dukket opp. Men der tok jeg virkelig feil.
For byen som mor og sønn flytter til er en merkelig by der det foregår veldig mange kriminelle aktiviteter som alle vet om, men ingen bryr seg da det er der pengene kommer fra. Det blir som å følge et lite fjellsamfunn der det finnes forskjellige typer mennesker som ikke er mors beste barn.
Det skjer et drap allerede i den første episoden, det er et drap som er ønskelig, og det gjør at man føler sympati for spesielt moren til Norman Bates. Snakk om å ha en dårlig dag og start på et nytt liv!
Det jeg likte mest var at her blander man inn en merkelig familie, kjærlighet, spenning og drama. Familien holder på å pusse opp motellet, så de kan ikke ta imot noen gjester i de første episodene. Det er flere viktige og sentrale karakterer i serien, men selvsagt er hovedfokuset på familien Bates.
Det blir introdusert noen karakterer som normalt sett ville vært med i en eller flere sesonger. Men det er faktisk noen karakterer som blir drept og så går serien videre. Det gjør at det blir litt spennende med tanke på at her bruker man ikke opp karakterene slik at man blir lei av dem.
Det jeg ble overrasket over var at moren til Norman Bates ikke er like dominerende og manipulerende som jeg først trodde hun skulle være. Hun er dominerende i de første episodene, men midtveis i sesongen begynner hun å forandre seg og det føltes nesten ut som om hun har glemt å beskytte sin sære og merkelige sønn. Hun får problemer mot slutten av sesongen som hun må løse på egen hånd.
Når jeg først er inne på denne karakteren, ble jeg litt skuffet over at serien plutselig forandrer henne litt som karakter. I starten virker hun veldig hard og dominerende, slik jeg ønsket at hun skulle være. Men hun blir mykere og rundere i kantene etter hvert, og i de siste episodene virket det for meg som om hun forsøker å være litt morsom og sjarmerende. Det valget likte jeg ikke, for mot slutten av sesongen følte jeg ikke at hun hadde jerngrep rundt Norman Bates.
Den første sesongen av Bates Motel falt absolutt i smak. Skuespillerne er gode, jeg har alltid hatt problemer med TV-skuespillere, spesielt de uten talent og som man ikke kan skille fra hverandre. Jeg har ikke noe negativt å si om rollebesetningen i Bates Motel, faktisk er dette en veldig god rollebesetning som imponerte meg. Spesielt må jeg gi ros til Freddie Highmore , som spiller Norman Bates. Han ligner faktisk veldig mye på Anthony Perkins fra Psycho-filmene. Han er en ekkel, liten skapning, han prater som Dexter og han begynner å vise sin galskap mot slutten av denne sesongen. Han er virkelig i ubalanse.
Den første sesongen er veldig underholdende, og det skjer mye interessant her. Det skjer kanskje litt for mye, så jeg håper at man kan roe det litt ned i den andre sesongen.
