I am Catwoman. Hear me roar.
Denne anmeldelsen ble skrevet når kun Batman Begins hadde kommet ut.
Tim Burton er tilbake med en ny Batman-film. Michael Keaton spiller igjen Batman. Skurkene denne gang er Catwoman og Penguin.
Det er litt vanskelig å skrive om de tre siste Batman-filmene som kom ut på 90-tallet etter å ha sett Batman Begins. Der Batman Begins satser mer på realisme og en verden vi kjenner oss igjen i, er de tidligere filmene mer tegneserieaktige. Jeg liker best realisme og mørke toner, slik vi finner i Batman Begins.
Batman Returns har jeg kun sett en eneste gang, og det var vel i 1993. Jeg fant den kjedelig, og for mørk. Nå setter jeg pris på at den er mørk, men den er ikke i nærheten av Batman Begins. Danny DeVito spiller Penguin, og han spiller denne rollefiguren meget bra. Det samme gjør Michelle Pfeiffer som Catwoman.
Problemet med Batman Returns er historien som er elendig etter min mening, og skurkene er kjedelige. Medhjelperne til Penguin er klovner og pingviner som skyter raketter. Så har vi Selina som plutselig på et blunk blir atletisk og smågal, og hun blir forvandlet til Catwoman. Dette er slett arbeid, og jeg må si meg overrasket over at Tim Burton godkjente dette.
Vi ser lite til Batman den første timen. Som jeg nevnte i den første Batman-anmeldelsen er Michael Keaton best som Bruce Wayne. Han er den beste Bruce Wayne noensinne, men blir for veik som Batman.
Historien er som sagt elendig i Batman Returns, og da er det actionscenene som må bli redningen. De er det få av, dessverre. Kampscenene mellom Batman og Catwoman er ikke imponerende. Resten av actionscenene er heller ikke noe å rope hurra for. Slutten er fin og mørk, den satt jeg pris på.
Batman Returns er ikke en film jeg vil se flere ganger. Danny DeVito storspiller som Penguin, men hadde nå bare manuset vært bedre.
