Vi følger en mann som har et stort problem, dagen han fylte 18 år så startet en forbannelse. Hver gang han legger seg for å sove, så våkner han opp med en helt ny kropp. Han kan våkne opp med en kvinnekropp, en gammel kropp og han kan også våkne opp med en barnekropp. Han blir stormforelsket i en kvinne, men det vil bli et vanskelig forhold.
The Beauty Inside er basert på en miniserie fra 2012 der vi finner Topher Grace og Mary Elizabeth Winstead i hovedrollene. Den miniserien har jeg ikke sett.
The Beauty Inside er en veldig interessant film med en litt uvanlig historie. Men filmen er altfor lang, den siste akten er fryktelig langtekkelig og repeterende når forholdet selvfølgelig settes på prøve.
Filmen er helt klart best i den første akten der protagonisten faller for kvinnen og han forsøker å dele sin hemmelighet. Det er også lett å forstå kvinnen at hun får problemer underveis når hun aldri får se det samme ansiktet i resten av sitt liv. Men som tittelen sier, det er ikke alltid det ytre som teller mest.
Det er synd at The Beauty Inside blir så langtekkelig og oversentimental i den siste akten. Da går filmen på skinner og man vet hvordan dette her vil ende . Det The Beauty Inside mangler er fremdrift, og den burde hatt flere interessante scener med spesielt protagonisten med tanke på at han kan jo bli superkriminell når han hele tiden skifter kropp etter han har sovnet. Den morsomste scenen er når hans kjæreste gir ham litt alkohol når han er i en barnekropp og da blir han selvfølgelig full. I den korte scenen ser man potensialet som aldri blir skikkelig brukt.
The Beauty Inside skiller seg klart ut i mengden med en interessant historie, men tempoet blir for lavt og kvinnen som protagonisten faller for sutrer for mye. Jeg skjønner hvorfor hun er nedbrutt, men det er pokker ikke særlig underholdende å se for mye av det heller!
