En småkriminell får problemer når han skylder en tøff og brutal gangster en større sum med penger. Han drasser rundt med en tilbakestående kjempe, og det viser seg at kjempen slår hardt. Dermed så må han hjelpe sin småkriminelle venn, og da havner han i burkamp som det blir vanskelig å avslutte når han kun vinner og vinner.
Best Laid Plans er en rotete og vinglete film som har noen få, gode elementer. Men når den store, tilbakestående kjempen må slåss for vennens rett til å leve, da sporer filmen helt av skinnene og krasjer hardt inn i en fjellvegg. Det blir vanskelig å ta filmen på alvor når den beveger seg inn i et bur, da tar filmen selvmord.
Samtidig er det lite givende å se to tilbakestående mennesker fnise og tøyse mens de faller for hverandre. Og ja, du gjettet riktig, Best Laid Plans har også hora med et hjerte av gull som faller for vår småkriminelle venn som ikke egentlig er et råttent eple. Han er bare litt ute å kjøre.
Best Laid Plans har for mange ingredienser i historien som gjør at man ikke bryr seg et døyt om karakterene og den fjollete hovedhistorien. Stephen Graham er solid, utover det er det ikke mye å hente her.
