En kvinne oppdager at hun har en slags dobbeltgjenger, og det viser seg at hun er ikke den eneste. Hun blir med en gruppe som skal forsøke å hjelpe hverandre mot dobbeltgjengerne som egentlig ikke er dobbeltgjengere, de er den indre personligheten som har blitt holdt tilbake. Og noen av dem er svært farlige.
Bilocation er en ganske god thriller, spesielt i starten har den litt energi og ekkel atmosfære, da tenker jeg spesielt på den indre personligheten som politimannen har skapt. Dette er en gal mann som før eller siden vil drepe noen.
Filmen har mystikken, men mot slutten så blir det en mer dramafilm enn en thriller. Da har noen av de beste og mest underholdende personlighetene forsvunnet, og man blir sittende med en annen type film enn den man startet med.
Det eneste som irriterte meg var at jeg ikke helt skjønte hva som skjedde med enkelte av de indre personlighetene når en original døde. Fortsatte de å leve videre, eller forsvant de også?
Bilocation er en film som føltes litt frisk ut, den har vel lånt noen ideer fra andre filmer, men den føltes ikke generisk ut. Bare ikke forvent en grøsserfilm, dette er mer en dramathriller med mystikk og innestengte følelser.
¨