Fuglemannen satser alt.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En delvis utbrent og glemt skuespiller som er kjent for å spille en superhelt som heter Birdman, forsøker å redde sin karriere. Han forsøker å sette opp et Broadway-stykke, men det er selvsagt ikke lett når det meste går galt, både profesjonelt og også i hans privatliv. Kan han bevise at han kan noe mer enn å spille en superhelt, eller tar han vann over hodet med sitt forsøk?
Birdman er regissert av den anerkjente meksikanske regissøren Alejandro González Iñárritu. Han har laget filmer som Amores Perros, 21 Grams, Babel og Biutiful. Det er ikke noe tvil om at han er en kvalitetsregissør.
Alejandro González Iñárritu er mest kjent for gravalvorlige filmer. Med Birdman forsøker han på noe nytt og spennende, dette er en dramakomedie med mye mørk humor.
I hovedrollene finner vi skuespillere som Michael Keaton, Emma Stone, Zach Galifianakis, Naomi Watts og Edward Norton. Fantastisk rollebesetning det her!
Birdman har fått svært gode kritikker, og den ble Oscarnominert i forskjellige kategorier. Den vant en av de gjeveste prisene som er å vinne, nemlig beste film. Den vant totalt fire Oscar-statuetter.
Birdman kunne minne meg om en annen kjent film, nemlig Black Swan. Protagonisten i filmen sliter med psyken, han gjør alt for å bli anerkjent som teaterskuespiller. Han har satset alt han eier på dette teaterstykket, og han begynner å kjenne presset. Han prater med sitt andre jeg, nemlig Birdman. Men er Birdman til hjelp, eller vil det gå til helvete for protagonisten?
Birdman er en solid film der man føler seg som en flue på veggen. Det er noe med filmingen og nærbildene som gjør at det føles ut som om man sitter midt i alt kaoset som skjer i dette bygget. Det herlige er at det føles ut som om man klarte å lage filmen med kun en tagning. Man kommer så godt innpå karakterene med alle disse nærbildene, de er litt innesluttede, men man forstår hvem de er, noe som er bra gjort med tanke på at aldri helt åpner seg opp, men unntak av protagonisten i filmen.
Jeg nevnte filmen Black Swan, og mot slutten så stemte dette inntrykket. Det er bare at Birdman har mørk humor, noe ikke Black Swan hadde.
Så er spørsmålet, håper man at det går bra for protagonisten? Ja, jeg fikk vondt av ham, spesielt med tanke på at han forsøker å redde forholdet til sin datter. Hun sliter med rusproblemer, hun er ikke på riktig kurs i livet. Dette gjør at man håper at hun kan ha en støttespiller i sin far som aldri har direkte vært der for henne, men kanskje han nå kan være en støttespiller for henne, hvis det ikke rakner helt opp i sømmene for ham. For mannen er egoistisk, meget egoistisk.
Dette er en velspilt og underholdende film som faktisk også er veldig spennende med tanke på hva som er fantasi og virkelighet i protagonistens hjerne. Jeg følte meg trist, jeg følte meg lettet, filmen gir seerne rom for tolkninger, noe som er bra i mine øyne.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, ikke så skarpt, men detaljene uteblir ikke når man ser på ansiktet til Michael Keaton. Der er det selvsagt mange rynker som man ser tydelig.
Jeg ble mektig overrasket over dette lydsporet. Dialogen er klar og tydelig. Filmmusikken fyller opp rommet flere ganger underveis, det mest overraskende var kraften fra enkelte musikkinstrumenter som hørtes veldig bra ut. Et fint lydspor Birdman har, som Yoda ville ha sagt det.
Ekstramateriell:
Birdman: All Access (33 minutter)
A Conversation With Michael Keaton and Alejandro G. Inarritu (14 minutter)
Gallery (4 minutter)