Filthy Billy, I know what you did nasty Billy!
Etter å ha sett nyinnspillingen, måtte jeg se originalen fra 1974. Nyinnspillingen var et makkverk, men etter å hørt så mange godord om originalen, måtte filmen sees. Det er to helt forskjellige filmer. Dagens publikum vil ha flest mulig drap og grafiske detaljer når drapene begås. Flere drap trekker til seg seere, så originalen vil skuffe på det punktet.
De neste avsnittene inneholder større avsløringer. Dette er en film som satser på atmosfæren, og nesten kun atmosfæren. Vi ser ikke noe til morderen, det nærmeste vi kommer et ett øye. Scenen på loftet med et lik i en gyngestol brenner seg til minnet. Grusomt, men merkelig nok veldig vakkert. Kamerabruken er genial når vi besøker Billy en liten stund. Man føler sinnsforvirringene til Billy med effektivt kamerabruk.
Jeg likte atmosfæren som ble skapt. Men ting går nok litt for tregt her. Det er veldig mye dialog og lite drap. Drapene ser man ikke så mye av, så det er nok mange som vil bli skuffet. Jeg elsker filmer som først og fremst satser på atmosfære. Men litt mer tempo, og kanskje flere drap hadde hjulpet.
En ting som ødelegger er slutten. Jess får beskjed om å komme seg ut av huset. Hva gjør hun? Hun går opp i andre etasje der morderen befinner seg. Det er idiotisk, men nå ser vi en film som trenger å nå et klimaks, og da vil nesten alltid rollefigurene i denne type filmer gjøre dumme valg. Et annet problem er at kanskje man skal ransake hele huset? Her ligger det noen lik på loftet etter at alt har ordnet seg, men liket i gyngestolen hygger seg fremdeles, og vi ser at det er lys i rommet. Er det ingen som ser dette?
Black Christmas skuffet meg nok litt. Det er visuelt en pen film å se på med noen telefonsamtaler som er gull verdt, men tempoet er for lavt.
