Finnes det en Gud?
Christopher Smith er tilbake med en ny film. Med Black Death forsøker han å distansere seg litt vekk fra den typiske grøssersjangeren. Atmosfæren og starten tyder på at her vil man få en ny The 13th Warrior når historien om den merkelige landsbyen blir fortalt. Jeg lot meg lure, det tror jeg andre også ble, for Black Death er mer en thriller enn en grøsser. Det handler om tro, hva skal til for at man skal tro på det ene eller andre. Er svaret tortur?
Det er kun en kampscenen der vi får se litt avkapping av kroppsdeler, ellers er det lite action. Black Death er en langsom film som går tilbake til 70-tallet der atmosfæren bygges sakte men sikkert opp. Filmen burde vært trimmet med 15 minutter, for det går litt for tregt i enkelte scener. Liker du de tregere filmene fra 70-tallet, er Black Death absolutt verdt en titt. Den har nerve og spenning, skal man tro eller avfeie det som skjer?
Skuespillerne er solide. De ser tøffe ut, men jeg ble lurt da jeg forventet en helt annen type film. Du tror de stadig vil havne i kamp, men som sagt skjer det kun en eneste gang. Det blir en lang reise med prat om tro og myter. Når de først ankommer den lille landsbyen er atmosfæren til å ta og føle på etter at Christopher Smith har plantet bilder inni hodet til seerne.
Sean Bean ser tøff ut og leverer alltid varene. Han minner meg mye om fribryteren Triple H, de to skulle vært med i neste Conan-film. Eddie Redmayne er også en god skuespiller. Han hadde vært kongen av nerdene på 80-tallet. Lysten til å slå inn trynet på ham er der hele tiden, han er en krysning av Jon Heder og Cillian Murphy. En skikkelig ekling!
Ikke forvent det Black Death legger opp til. Filmen er langsom og spiller på atmosfære og gode rolletolkninger. Belønningen synes jeg var fin og passende med tanke på hvordan ting utviklet seg. Tro er et vanskelig tema.
