Et oppdrag går virkelig galt, og amerikanske elitesoldater må kjempe for sitt liv. Men tiden renner ut.
Black Hawk Down er basert på sanne hendelser. Vi er i 1993, og landet er Somalia. Det er full borgerkrig, og amerikanerne har en plan. De skal fange Mohammed Farrah Aidids nærmeste menn, og alt går etter planen. Men så skjer det uforutsette ting, og haugevis med somaliere og amerikanere må bøte med livet.
Ridley Scott er regissør, og mannen trenger ingen nærmere presentasjon. Med seg har han en gjeng med solide skuespillere som Sam Sheperd, Jason Isaacs, Tom Sizemore, Eric Bana og Ewan McGregor. Selv Josh Hartnett gjør en fremragende jobb. Men vi har møkkamannen Orlando Bloom med, og gjett om jeg ble glad når han forsvant ganske så raskt! For denne gangen klarte ikke møkkamannen å ødelegge filmopplevelsen min.
Det har faktisk ikke kommet så mange filmer som tar for seg moderne krigføring. De fleste filmene går tilbake til andre verdenskrig og Vietnam-krigen. Black Hawk Down har ikke helt fått den status den fortjener. Hvorfor vet jeg ikke, for filmen er meget god. Selv når dette skjedde i virkeligheten, så var ikke pressen interessert i denne hendelsen, og hendelsen fikk rett og slett ikke nok mediadekning. Dette kan forklare litt av den lunkne mottakelsen filmen fikk.
Dette er en av de mest intense krigsfilmene jeg har sett. Det er ikke ofte man ser krigføring midt i en befolket storby, der farer er absolutt overalt. Amerikanske soldatene er omringet fra alle kanter, og det er et godt stykke til den såkalte trygge sonen. Det er nesten ikke dødtid i filmen, og selve skuddvekslingene er vakre og brutale. Her flyr det kuler og raketter om hverandre, og det er faktisk blandet inn litt komikk med en liten gruppe som har blitt etterlatt i alt kaoset.
Filmen har mange visuelle høydepunkter, og Ridley Scott styrer filmen med jernhånd slik at man som seer ikke mister helt oversikt. For det er ganske mange soldater i filmen, og de ser ganske like ut der de løper av gårde. Jeg må også nevne filmmusikken som er hard og tøff, og ikke minst utrolig vakker når scenene krever det.
Black Hawk Down er en film som er minst like god som Saving Private Ryan i min bok, og den er mer intens der soldatene kjører gjennom trange gater og blir beskutt fra alle mulige vinkler. En fantastisk scene utspiller seg mot slutten av filmen når en gruppe soldater må løpe gjennom gatene og ut av byen. Det verste er at dette var virkelighet, for det var ikke nok plass til karene i kjøretøyene når hjelpen kom. Så de forsøker å følge etter de pansrede kjøretøyene, men de presterer å kjør ifra dem! Man kan bare riste på hodet av dette, for det er faktisk for utrolig til å være sant.
Black Hawk Down mangler selvsagt karakterdybden som Saving Private Ryan og en del andre krigsfilmer har, men det er en grunn til det. Det er ikke mange krigsfilmer som har det tempoet Black Hawk Down har. Hvis det er noen i det hele tatt?
