Take your shot, but make it your best. ‘Cause I get up, I eat ya.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Dette er historien om James ‘Whitey’ Bulger, en meget farlig og brutal mann som utrolig nok ble en FBI-informant slik at han kunne bli kvitt en rival. Men til slutt gikk det for langt.
Black Mass er regissert av Scott Cooper (Crazy Heart, Out of the Furnace), og i hovedrollene finner vi Johnny Depp, Joel Edgerton, Benedict Cumberbatch, Kevin Bacon og Peter Sarsgaard. Det er lite å si på rollebesetningen, den er godt sammensatt.
Det mest spennende for meg var om Johnny Depp kunne vise litt storhet igjen, det gjør han heldigvis. Det er lenge siden jeg har sett Johnny Depp så god som han er i Black Mass, det er han som redder en ellers middelmådig gangsterfilm som dessverre går i velkjente fotspor selv om den er basert på sanne hendelser. Hans øyne er store, harde og kalde, han er ikke sjarmerende, bare skremmende kald.
Mitt problem med Black Mass var at den aldri klarte å engasjere meg. Det er herlig å se den kalde og paranoide James ‘Whitey’ Bulger, det er han som selvsagt er den store underholderen i Black Mass. Når det gjelder denne karakteren, føltes det ut som en perfekt rolle som Ray Liotta kunne ha spilt. Jeg satt hele tiden og tenkte på at det nesten føltes ut som om Johnny Depp hadde blitt inspirert av Ray Liotta og Jack Nicholson, spesielt med måten han prater på. Og når det er tid for vold eller ubehagelige øyeblikk rundt et middagsbord, så føler man ånden til Joe Pesci også. Her lukter det galskap!
Resten av karakterene er ikke like interessante, de blir spilt av gode og velkjente skuespillere, men de er i grunn så ordinære for filmen dykker ikke dypt nok når det gjelder det indre følelseslivet til karakterene, og da ble de for meg totalt uinteressante. Jeg brydde meg ikke om dem, jeg ville bare se litt vold og intense øyeblikk når noen køddet med James ‘Whitey’ Bulger.
Det er så mange gode filmer i denne sjangeren, så det må litt til for å skille seg ut. Jo, Black Mass er basert på sanne hendelser, men underveis fokuserer ikke Black Mass like mye på protagonisten som den burde ha gjort. Det blir også mye fokus på John Connolly som begynner å rote det til etter at han har gjort en avtale med James ‘Whitey’ Bulger. Han lever i gråsonen, og underveis begynner han å drukne, sakte men sikkert. Men dette er ikke like interessant å se på, jeg ville ha tilbake James ‘Whitey’ Bulger på skjermen slik at han kunne sparke i gang underholdningen igjen.
Jeg følte også at filmen hoppet litt for fort frem i tid. Det er enkelte karakterer som plutselig bare blir glemt. Jeg savnet at de tok et verdig farvel, for noen av dem er viktige personer i livet til protagonisten. Black Mass er ikke det jeg vil kalle en fyldig film når den forteller sin historie. Her er det flere hull som burde vært tettet.
Er man glad i gangsterfilmer, er jeg ganske sikker på at du vil føle at det ikke er så mye spennende eller nytt å hente her. Black Mass er ikke en dårlig film, men det finnes så mange andre bedre filmer i samme sjanger som også er basert på sanne hendelser. Skal jeg gi deg et tips om en nyere film basert på sanne hendelser, sjekk ut The Iceman med Michael Shannon i hovedrollen. Den er sable god og undervurdert, og mye mer underholdende enn Black Mass.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, litt kornete og ikke så skarpt. Fargene er matte, og sortnivået er litt svakt. Når det gjelder fargene så er handlingen lagt til syttitallet, så man får et litt utvasket bilde som gjør det hele mer autentisk.
Dialogen er klar og tydelig. Dette er ikke en stor lydfilm, det blir avfyrt noen skudd uten at det tar av. Det er de tre høyttalerne i front som jobber mest, sidehøyttalerne er ganske stille.
Ekstramateriell:
The Manhunt for Whitey Bulger (62 minutter)
Johnny Depp: Becoming Whitey Bulger (12 minutter)
Black Mass: Deepest Cover, Darkest Crime (23 minutter)