Den store oppdagelsen.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Atmos
En replikant som jakter på gamle replikanter, oppdager en hemmelighet som ikke tåler å se dagens lys. Har han noe med denne oppdagelsen å gjøre, eller har noen lekt med minnene hans?
Blade Runner 2049 er regissert av Denis Villeneuve (Prisoners, Sicario, Arrival), og i hovedrollene finner vi Ryan Gosling, Ana de Armas, Sylvia Hoeks, Jared Leto og Harrison Ford. Dette er oppfølgeren til kultklassikeren Blade Runner. Det er en film jeg aldri helt har likt, jeg har alltid funnet den oppskrytt og kjedelig.
For å gå rett på sak så likte jeg Blade Runner 2049 mer enn Blade Runner. Det er et stort problem her, og det er spilletiden som blir altfor lang. Jeg følte at historien kunne ha blitt fortalt på halve tiden. Men regissør Denis Villeneuve har aldri hastverk i sine filmer, noe som jeg synes kan bli et problem, for det er ikke alle som setter pris på det langsomme tempoet og man merker at Blade Runer 2049 ikke har nok innhold eller hendelser som forsvarer en spilletid på rundt 160 minutter.
Det er ikke slik at det er mange scener som burde ha blitt klipt vekk, for de fleste scenene er viktige. Problemet er bare tempoet i mange av disse scenene, hadde man spart noen sekunder her og der så hadde tempoet blitt bedre. Faktisk begynte jeg å føle meg som en zombie, hjernen min døde litt av det trege tempoet og de ekstra lange scenene som skulle ha vært trimmet mer ned.
Det som er litt interessant med Blade Runner 2049 som film med tanke på universet handlingen finner sted i, så er universet her faktisk veldig lite. Karakterene er få, og det er først og fremst historien og destinasjonen som er det interessante. Jeg følte meg litt innestengt i dette universet, det føles ikke stort ut i det hele tatt.
Filmen har to skurker, men hva poenget med Jared Leto var skjønte jeg ikke mye av. Han ser ut som Jesus, som han har gjort før i andre roller også. Han har en undersått som er herlig brutal når hun slipper løs dyret i seg. Men karakteren til Jared Leto blir bare glemt, og når rulleteksten dukket opp på skjermen så føltes det ut som en cliffhanger-slutt som skal lede til en trilogi. Ikke at jeg er glad for å se Jared Leto igjen, jeg har begynt å misslike hele fyren som skuespiller. Det er noe tomt med hans rolletolkninger, han er en kjedelig type som er ganske ekkel og det hjelper heller ikke at han ser ut som en slesk Jesus. Tenk på den nedturen når man dør og det første man ser er ekle Jared Leto! Da er jeg sikker på at jeg har havnet i helvete!
Sammenlignet med Blade Runner så må jeg si at jeg likte mer den visuelle stilen i Blade Runner. Regissør Denis Villeneuve er en steril regissør, og det ser man også i Blade Runner 2049. Det hele blir litt kjølig og sterilt. For all del, det er vakkert å se på, men det føles ikke helt levende ut, slik som universet i Blade Runner gjorde. Fremtidsversjonen i Blade Runner 2049 er kjedeligere å se på.
Blade Runner 2049 har absolutt en interessant historie å fortelle, og den klarer å engasjere til siste sekund når det gjelder mysteriet. Men som sagt blir spilletiden for lang, og tempoet blir en smule lavt og man merker at manuset ikke er det beste som er skrevet.
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, ganske skarpt og fargene er varme. Sortnivået er helt topp.
Dialogen er klar og tydelig. Blade Runner 2049 har et fantastisk lydspor som fyller opp rommet på en måte jeg nesten aldri har opplevd før. Lyden er luftig og varm og svært fyldig. Et fantastisk lydspor!
Ekstramateriell:
2022: Black Out (16 minutter)
2036: Nexus Dawn (7 minutter)
2048: Nowhere to Run (6 minutter)
Designing the World of Blade Runner 2049 (22 minutter)
To Be Human: Casting Blade Runner 2049 (17 minutter)
Blade Runner 101 (11 minutter)