Konflikter.
Blades of Blood har ikke noe nytt å tilby som film. De som kjenner til sørkoreas historie, vet at dette er et land som har slitt med sitt. De er sinte, undertrykte og står ikke sammen når fienden venter på å erobre landet. Snakker selvsagt da om japanerne, feigingene som dukker opp mot slutten med geværer. Stolte samuraier er de ikke, og det er selvsagt viktig for filmen å understreke.
Sverdkampene er ganske bra, ellers er dette en film uten følelser, mye overspilling og tomme karakter uten følelser. Sørkoreanerne er flinke til å lage tomme periodefilmer uten følelser. Dette er landet som er mest kjent for kimchi og melodrama. Hvor blir det av kvaliteten når det gjelder følelser og drama i Blades of Blood og i andre lignende filmer? Tomt, så tomt.
