Demoner og en dame i skoleuniform.
Når jeg først så traileren til Blood: The Last Vampire, syntes jeg der og da at traileren så lovende ut, spesielt den visuelle stilen likte jeg godt. Selvsagt måtte filmen skuffe når jeg satt meg ned for å se Ji-hyun Jun (Gianna Jun) sparke ræv. Når en film har en spilletid på kun 82 minutter, må mye ofres. Grunnen til at Blood: The Last Vampire har så kort spilletid er at menneskene bak produksjonen er noen jævla amatører. For her lukter det amatørproduksjon lang vei. Alt fra koreografi, manus og skuespill stinker råtten fisk lang vei!
Blood: The Last Vampire skulle sette Ji-hyun Jun på kartet i Vesten. Som så mange andre asiatiske stjerner fikk hun et engelsk navn, Gianna Jun, som selvsagt er lettere å huske for massene. Dessverre for Ji-hyun Jun er det ikke mange som kommer til å huske henne etter denne drittfilmen. Ji-hyun Jun er en av de beste kvinnelige dramaskuespillerne verden har. Hun er kjempestor i Asia, og hun følger i fotsporene til mange andre kjente asiatiske stjerner som tar turen over for å oppfylle sine drømmer. De fleste vil til Hollywood, selv om de medvirker i drittfilmer. Blood: The Last Vampire er ikke en Hollywood-produksjon, så Ji-hyun Jun har ikke nådd målet sitt ennå. Blood: The Last Vampire var et stort feilvalg, det er helt sikkert.
Engelsken til Ji-hyun Jun er akseptabel, det samme kan man ikke si om engelsken til Koyuki. Hun høres ut som en fordrukken japaner som har hatt Jackie Chan som læremester. Når sant skal sies er det morsomt å høre en japaner som prater engelsk, men som ikke burde gjøre det. Det gjør både vondt i kropp og sjel når Koyuki formidler sine følelser på engelsk. Engelsk-uttalen til Koyuki er høydepunktet i filmen, ellers er Blood: The Last Vampire bare til å grine av.
Skuespillerne leverer noe av det dårligste jeg har sett i hele mitt liv. Du finner bedre skuespillere i filmer som har 5 kroner i budsjett. Dialogen er pinlig, hele manuset skulle vært kastet i søpla. Dataeffektene hører hjemme på 80-tallet, og kampscenene er elendige. Det er ikke mye til koreografi her, bare det samme om og om igjen. Søvndyssende affære. En scene som tar kaka er når Saya ankommer skolen og låten som blir spilt er den samme låten Quentin Tarantino brukte i Pulp Fiction når John Travolta og Uma Thurman danser. Folk klager over musikkvalget i Watchmen, ingenting av det jeg har sett og hørt slår dette låtvalget til denne scenen.
Blood: The Last Vampire er en forferdelig dårlig film. Jeg har ikke lest mangaserien eller sett animefilmen, men etter det jeg forstår har egentlig ikke denne spillefilmen så mye til felles med mangaserien. Det tviler jeg ikke på!
Så var vi enige igjen da 🙂
Må innrømme jeg hadde forventninger da jeg så at dette ble film…
Jeg hadde forventninger til filmen grunnet Jeon Ji-hyun, en av sørkoreas beste kvinnelige skuespillere. Jeg håper ikke at hennes fokus på å lære seg engelsk kun var pga. denne filmen. Hun tok seg god tid til å lære seg engelsk, så denne fiaskoen må ha vært en personlig nedtur.
Denne gangen er vi enige. : )