To forskjellige brødre.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger to brødre på syttitallet der den ene er politimann og den andre er kriminell. Forholdet mellom de to er anstrengt, og når den kriminelle broren blir sluppet fri fra fengsel så blir også lojaliteten til politimannen satt på prøve. Hva betyr mest for ham, sitt gode rykte eller blodsbånd?
Blood Ties er en nytolkning av en fransk film som jeg ikke har sett. Filmen er regissert av en franskmann, Guillaume Canet, som står bak filmer som White Little Lies og Tell No One, sistnevnte er veldig populær blant filmkjennere, og Little White Lies syntes jeg var en kjempegod film.
I hovedrollene finner vi Clive Owen, Billy Crudup, Marion Cotillard, Mila Kunis, Zoe Saldana og James Caan, så rollebesetningen kan man ikke klage over.
Historien som Blood Ties forteller byr ikke på noe nytt man ikke har sett tidligere. To brødre som har et anstrengt forhold siden de er to ulike typer og er på hver side av loven. Men innerst inne har de fremdeles følelser for hverandre når døden banker på døren. Heldigvis er filmen underholdende, den blir aldri kjedelig og skuespillerne, spesielt Clive Owen, gjør jobben sin.
Det største problemet med Blood Ties er at ting skjer litt for raskt i livet til de forskjellige karakterene. Den kriminelle broren gjør noen brekk, og plutselig har han masse penger og han nyter sitt kriminelle liv. Det er ikke mye man ser til denne forvandlingen, jeg liker å bli med på turen når man følger en karakter som dette. Her har Blood Ties litt å lære av filmer som Goodfellas.
Det som er litt skuffende er at kvinnene i filmen er endimensjonale stereotyper som får litt skjermtid, men så er de nesten glemt. Den ene er en narkoman hore som selvsagt vil gjøre livet surt for den kriminelle broren. Den andre kvinnen er egentlig bare latterlig når hun faller for den kriminelle broren når han blar opp 40 dollar for å redde hennes dag. Da var det gjort, hun har bestemt seg for at det er mannen i hennes liv . Den tredje kvinnen er sint og frustrert på politimannen som har rotet til hennes liv. Hun er ute etter en god forsørger, for hun har selvsagt en unge. Dette er tre stereotyper som man nesten blir fornærmet over å se, spesielt hvis man er kvinne.
Blood Ties har sine problemer, men den klarer å redde seg i land med et interessant søskenforhold og en steintøff Clive Owen.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: /10
Bildet er klart, men litt livløst og selvsagt mykt når handlingen er lagt til syttitallet. Fargene er matte, sortnivået er for lyst.
Dialogen er klar og tydelig. Det er litt kraft i lydsporet når det blir avfyrt skudd, ellers er det de tre høyttalerne i front som får mest å jobbe med.