En trist mann blir slått ned av lynet, og han reiser tilbake i tid der han møter sine foreldre.
A Bolt from the Blue er en ganske bedriten film som ikke har mye til sjel eller en engasjerende historie å fortelle.
Vi følger en mann som ikke har lykkes i livet, han er trist og en dag får han beskjed om at hans far som er uteligger har dødd. Han reiser til plassen der faren bodde, og det tar ikke lang tid før han blir slått ned av lynet og han havner tilbake i fortiden der han lærer foreldrene sine bedre å kjenne.
Filmen fokuserer på foreldrene og protagonisten som endelig får oppfylt drømmen sin. Han elsker magi, og nå står han på scenen som tryllekunstner foran et lite publikum.
Problemet med A Bolt from the Blue er at karakterene er så jævla kjedelige og tørre. Dialogen som kommer ut av munnen deres er ikke interessant, det verste er at man bryr seg heller ikke om protagonisten og hans forhold til moren. Dette skal være det mest emosjonelle i filmen, men når karakterene er så uinteressante som de er, så er det svært lite som fungerer her.
A Bolt from the Blue er en film som ikke klarer å skape følelser for karakterene, og da er det over og ut for en film som A Bolt from the Blue. Det hadde kanskje vært lurt å engasjert seerne og ikke fortalt en så lite engasjerende og tam historie som dette!
