Snille monstre.
En ung gutt rømmer hjemmefra når moren dør. Han har ikke lyst til å bo sammen med besteforeldrene sine, og hans far har han ikke hatt kontakt med på mange år. Han havner i et merkelig univers der det bor snille monstre, og der skal det kåres en ny leder, for den som nå er leder skal få lov til å bli en gud etter lovene i dette universet. Det står mellom to monstre, den ene er populær, mens den andre er mislikt og han har heller ingen elever han kan trene. Det er helt til denne gutten dukker opp.
The Boy and the Beast er regissert av Mamoru Hosoda. Han er mest kjent for sine filmer som Wolf Children, Summer Wars og The Girl Who Leapt Through Time.
Jeg må si at jeg ble litt skuffet over The Boy and the Beast. For det første likte jeg ikke helt animasjonen som var litt enkel og lite levende. Jeg fant ikke animasjonen særlig sjarmerende, den ble litt simpel.
Universet vi besøker er interessant, men problemet er at karakterene blir for lette. Filmen gaper over litt for mye, det beste hadde vært å fokusert mest på gutten og hans forhold til sin læremester. Men her skjer det litt for mye, for etter en del år finner gutten som nå har blitt tenåring veien tilbake til menneskene og der treffer han plutselig en jente og hans far. Det er starten på noe som ikke helt fungerer med et manus som tar for lett på ting.
Og når han nå har oppdaget at hans far fremdeles lever, så blir han forvirret. For plutselig har han to fedre, den ene er et monster og den andre er hans biologiske far. Han har alltid følt seg ensom og forlatt, og når han først treffer sin far blir han sint og frustrert. Og det er ikke bra, det får vi se senere. Det er en grunn til at monstrene frykter mennesker, for de sier at mennesker kan virkelig få et mørkt og råttent hjerte som kan skape kaos i deres verden og i menneskenes verden.
The Boy and the Beast er helt klart best den første timen når den unge gutten og hans nye læremester lærer hverandre bedre å kjenne. Begge to er barnslige, noe en læremester ikke burde være. Det er det som gjør at dette forholdet blir sjarmerende og underholdende å se på.
Underveis blir gutten bedre i kampsport, og det viser seg at han også gjør sin læremester bedre i kampsport, men også som person og farsfigur. Følelser begynner å oppstå mellom disse to karakterene.
Men som sagt, The Boy and the Beast blir litt ufokusert og den forsøker heller aldri å gå inn i dybden på det den viser oss og karakterene man møter. Det er mye jeg ville vite om enkelte karakterer, og spesielt ville jeg lære mer om monsteruniverset. Dessverre er dette en film som bare så vidt skummer overflaten på det meste den tar opp. Heldigvis er filmen underholdene og sjarmerende, men den er ikke særlig dyp, noe som gjør at filmen aldri vil bli en klassiker.
