Noen gjemmer en stor mengde med narkotika i en hytte. De tror ikke at eierne av hytten vil dukke opp med det første, noe de selvfølgelig gjør og da starter helvete.
Braven er en film som forsøker å hylle dumme actionfilmer fra spesielt åttitallet, men den blander inn for mye nittitallet her med for mye alvor og for lite glimt i øyet. Filmen har i små øyeblikk glimt i øyet, men den tar seg selv for alvorlig med at den blander inn for mye familie og at sjefen for skurkene er helt blottet for karisma. Hadde kun filmen fokuserte på far og sønn og ikke blandet inn mor og datter så hadde filmen fungert bedre. Det samme gjelder hvis man hadde valgt å gi hovedskurken mer karisma, og hvis man hadde byttet ut skuespilleren som spiller ham. Garret Dillahunt er ikke akkurat Captain Charisma.
Handlingen er enkel, far og sønn tar seg en tur til hytten de eier og der har noen gjemt en stor mengde med narkotika. Eieren av narkotikaen tar med seg sine menn, og når de oppdager at eierne av hytten er der så omringer de hytten og de er selvfølgelig ute etter å få tak i narkotikaen og så drepe eierne av hytten. Men eierne av hytten tar opp kampen, og vi vet jo hvem som vil vinne denne kampen.
Braven er en film som gjør deg dummere. Karakterene gjør valg som ingen normale mennesker gjør, og familien Braven kødder man ikke med, for de bruker alt av det de finner som våpen når de først får sjansen. Man sitter med en flau smak i munnen når kona til protagonisten dukker opp i skogen med et armbrøst, og hun går helt amok når hun finner en mistenkelig mann i skogen som befinner seg i nærheten av datteren hennes. Det vil han angre på!
Braven er ikke en film som satser på realisme. Karakterene er filmkarakterer, og de gjør ubegripelige ting som man ikke kjøper i det hele tatt. Dessverre er det ingen actionscener eller drap her som er minneverdige. Filmen satser på litt hard og brutal voldsbruk, men det er ingen scener her som man vil huske i ettertid.
Se heller noen av klassikerne fra åttitallet, for Braven har for mange irriterende problemer som ødelegger en hjernedød opplevelse. Den bruker for lang tid før det skjer noe, og når det først skjer noe så tar aldri actionscenene like mye av som man forventer at en film som dette skal gjøre. Og den blir som sagt for alvorlig med en senil far og en datter i trøbbel.
