Håp.
Den første sesongen var solid, selv om episodene etter hvert dabbet litt av. Nå er det mer fart, spenning og humor. Det er morsomt å se hvordan Walter White begynner å forandre seg som person. I starten har man vondt av denne karen, men nå begynner jeg å misslike ham. Det som da redder serien er alt som skjer rundt Walter White. De fleste episodene i den andre sesongen starter med et lite innblikk inn i fremtiden. Det er flere situasjoner og møter som kan forklare de kryptiske bildene som blir vist, dette gjør sesongen veldig spennende og vanedannende.
Jesse Pinkman er en irriterende taper som har et hjerte, men han gjør kun dumme ting som ødelegger for ham selv hele tiden. Han er og forblir en taper. Men på forunderlig vis blir man glad i denne idioten, det er Jesse Pinkman jeg føler mest for. Kona til Walter White er slitsom og nysgjerrig, hun skal dømme alt og alle, for et irriterende kvinnemenneske! Sønnen i huset liker jeg heller ikke, han skal bli sett hele tiden. Se hva jeg gjør for min pappa, la alle høre det plinge i PC-høyttalerne når donasjonene renner inn. Slitsom type.
En fin og sterk sesong med spenning og dramatikk. Episoden med Jesse Pinkman og Walter White på campingtur er klart den beste episoden. Herlig humor som viser hvor dum Jesse Pinkman er. Denne serien kan ikke ende godt med Jesse Pinkman, han kommer nok til å ødelegge for seg selv og de fleste rundt seg. Jeg har på følelsen at han vil ofre seg for Walter White.
