Etter hendelsene i den første sesongen starter nå rettssaken og der skjer det noe helt uventet. Samtidig viser det seg at Alec Hardy har skjult en hemmelighet, og nå dukker det opp en person i byen og han har en høne å plukke med Alec Hardy.
I den andre sesongen av Broadchurch fokuserer serien på rettssaken etter at en person ble tatt for drapet på den unge gutten i den første sesongen. Men det er ikke det eneste som skjer, for Alec Hardy har skjult en person, og så dukker det opp en annen person som vil ha tilbake personen Alec Hardy har skjult. Og samtidig begynner han å etterforske en tidligere forsvinningssak og drapssak.
Jeg trodde aldri det ville komme flere sesonger av Broadchurch, for det er begrenset hvor mye man kan finne på hvis man ikke har laget en serie som for eksempel Twin Peaks. Så mye kan det ikke skje i denne byen, men Broadchurch fortsetter med å fokusere på hendelsene i den første sesongen og det skjer noe helt uventet i rettssaken.
Det dukker opp noen nye karakterer i Broadchurch, en er advokat for påtalemyndigheten mens den andre er forsvarsadvokaten til den drapstiltalte. Og det er i rettssalen vi finner energi, frustrasjon og hat til forsvarsadvokatene, spesielt Marianne Jean-Baptiste storspiller. Hun er veldig god i denne rollen, hun vrir og vender på alt som blir sagt. Dette er en typisk forsvarsadvokat man hater.
Nå får vi også forklart hva som skjedde tidligere i karrieren til Alec Hardy. Det ble litt kryptisk i den første sesongen, men nå fortsetter Broadchurch med å fortelle denne historien og selvfølgelig begynner han å etterforske saken etter at han finner nye bevis.
Broadchurch blir litt for forutsigbar i lengden, spesielt i de to siste episodene. Da skal ting oppklares, og livet går videre for karakterene vi følger. Utfallet i rettssaken kom ikke som en overraskelse. Selv om det var en underholdende rettssak, føltes den ikke særlig realistisk ut. Forsvarsadvokaten begynte å ta litt for mye av med spekulasjoner og ikke konkrete bevis, jeg trodde ikke det var lov i en rettssak.
Samtidig følte jeg at Broadchurch hadde for mye på gang i denne sesongen. Der den første sesongen føltes mer lukket og konsentrert, så har den andre sesongen litt for mange baller i luften når det gjelder spesielt de nye karakterene.
Karakteren som Charlotte Rampling spiller, synes jeg var svak, spesielt når hun forteller hvorfor hun ikke ville sette sine bein i en rettssal. Hun er en veldig endimensjonal karakter som føles tom ut, hun har ikke mye personlighet, hun er bare sær og kjepphøy på seg selv.
Den andre sesongen av Broadchurch er ikke like god som den første sesongen. Det er fremdeles underholdning å finne i Broadchurch, og samspillet mellom David Tennant og Olivia Colman er det som på en måte redder denne sesongen. De to er herlige.