Vi følger en gruppe med mennesker som bor ved kysten. De lever et stille og rolig liv, men blant dem er det en litt ustabil mann som hele tiden passer på en eldre kvinne som er hans tante. Han er veldig overbeskyttende når det gjelder å passe på henne.
Cape Nostalgia er en typisk japansk film med mye hjertevarme. Karakterene er for det meste fjollete og veldig karikerte, spesielt den sinte mannen som stadig havner i forskjellige krangler med andre personer.
Filmen har sine morsomme øyeblikk, men den forvandler seg til å bli en veldig sentimental film den siste halvtimen. Det blir for mye sår musikk, og den eldre kvinnen er heller ikke så interessant.
Jeg har alltid likt denne type japanske filmer, Cape Nostalgia er på riktig spor flere ganger med sine sjarmerende og karikerte karakterer. Men når den forsøker å bli alvorlig, så fungerer det dessverre svært dårlig da karakterene ikke har mange lag i det hele tatt. Det nytter ikke å bli for alvorlig med denne type karakterer man finner i Cape Nostalgia. Det blir for mye mas rundt den eldre kvinnen og det som skjer med hennes lille kafé.
