Why fight it, Andy? We’re going to be very close. In fact, we’re gonna be fucking inseparable.
En oppfølger måtte komme etter Child’s Play, det er standarden i denne sjangeren hvis den første filmen har litt suksess. Det er alltid en fin regel i oppfølgere, antall drapsofre skal forhøyes. Vi ser mer til Chucky, han er mer intens enn i den første filmen, og hadde man vist Child’s Play 2 til et yngre barn, hadde dette barnet fått alvorlige traumer.
Jeg vokste opp på 80-tallet og så de meste populære grøsserne på den tiden. Vi hadde Freddy Krueger, Jason Voorhees og Michael Myers som de tre store, men Chucky er den mest skremmende av dem alle. Designet på dukken er genialt, rødt hår og noen grufulle ansiktsuttrykk. Det er imponerende hvordan man på den tiden klarte å få en dukke til å bli så levende. Brad Dourif skal også ha mye av æren for det, han gir liv til Chucky med sin stemme.
Atmosfæren man fant litt av i den første filmen er vekk. Vi ser mye mer til Chucky, han sniker seg ikke rundt som i den første filmen, så det blir ikke like skummelt. Etter å ha sett Child’s Play 2 noen ganger nå, irriterer den mer enn den underholder. Det er ikke en dårlig film, men det er en typisk grøsser der rollefigurene er noen idioter.
Alex har blitt to år eldre, men han ser fremdeles ikke hvor han går. Han må bare dulte borti ting. Måten Chucky ble gjenopplivet på er idiotisk. Var det ikke sånn at hvis man fikk skadet hjertet til Chucky på en eller annen måte, så ville han dø? Han fikk blåst ut sitt hjerte med en pistol i den første filmen, skal vel litt mer til enn elektrisitet for å gjenopplive et hjerte som er ødelagt? Og hvis det er sånn at fabrikken skulle sjekke om det var noe galt med elektronikken, var det nødvendig å bygge Chucky opp? Kunne man ikke bare ha byttet kretskortet med en annen dukke for å sjekke om Chucky sa det samme som de andre dukkene? Og når man ser en nesten voksen kvinne løpe rundt med Alex som har blitt noen år eldre nå, løpe vekk fra Chucky uten å overmanne, binde ham og brenne ham opp etter at de har partert ham opp, det er bare flaut og uvirkelig. De gjorde det i den første filmen, bare at jobben var ikke bra nok. De har så mange sjanser på å overmanne ham, og ikke minst ta fra ham kniven, men gjør de det? Nei, de løper rundt som noen evneveike tullinger. Jeg kan forstå at ofrene til Chucky får sjokk når en levende dukke står foran dem og holder en tale, men når Alex og kvinnen har kommet over sjokket, da er det bedre å ta opp kampen. Er det rart at skrekkfilmer irriterer? Kanskje det er sjarmerende for noen, men for meg blir det ødeleggende. Man ser det ikke bare i grøsserfilmer, det finnes i alle sjangere, og det er like irriterende. Men det er først og fremst grøssere jeg forbinder med dumme mennesker som gjør dumme valg.
Child’s Play 2 er en dum film med dumme rollefigurer, men blir reddet av Chucky som er en småkul jævel!
