Vi følger to småkriminelle personer som begge har to forskjellige drømmer her i livet. Den ene jager drømmen om å bli en god og respektert bokser, den andre er ute etter raske penger og spiller bort pengene hele tiden når han først har noen kroner i hånden. Vil disse to idiotene overleve når rulleteksten dukker opp på skjermen?
City of the Rising Sun er en litt rotete film med usympatiske karakterer man ikke bryr seg om. Begge de to sentrale karakterene er noen idioter som ikke kjenner sine egne begrensninger. Jeg følte heller ikke at de to bygde noen sterke bånd, de to er litt over alt hele tiden og selvsagt får vi se noen unødvendige scener med romantikk som stinker. Jeg hater romantikk i filmer som ikke trenger en kvinne uten personlighet og som ikke tilfører historien noe som helst.
Redigeringen er rotete, og filmen finner ikke en normal rytme der den bygger opp karakterene. Det er noen ganger vanskelig å forstå hva som foregår på skjermen, slik burde det ikke være når en lager en ganske enkel film som dette. Og bruken av sakte film blir brukt veldig ofte, det blir veldig ødeleggende for filmens del, missbruk kalles det.
City of the Rising Sun føltes mer ut som en eksperimentell film om homoerotisk vennskap med elendig bruk av sakte film. Jeg fikk ingenting ut av denne filmen.
