Think about it, you’ve skipped a year. That’s a lot of sex. That’s like, thirty minutes worth for you.
Hva kan man egentlig si om Adam Sandler? Enten så liker du ham, eller så hater du karen. Jeg havner nok i den første kategorien. Adam Sandler er så tragisk at han blir god. Han er helt rå i Happy Gilmore og i The Wedding Singer. Han passer ypperlig i denne type filmer med sin sløve stemme og tryne. Han har også bevist at han kan spille i mer seriøse roller som f.eks. i Punch Drunk Love. Der overrasket han undertegnede.
Click byr på mye god humor i beste Adam Sandler stil. Det kan umulig bli dårlig når selveste David Hasselhoff er med. Den som stjeler showet her er som vanlig Christopher Walken som oppfinneren. Han blir på en måte den onde utgaven av oppfinneren Dr. Emmett Brown, som vi kjenner fra Back To The Future serien. Mannen lever alltid varene uansett sjanger.
Click er veldig morsom, men så kommer vi til delen av filmen der Michael Newman må betale konsekvensene for sine handlinger tidligere i livet. Etter å ha lekt for mye med fjernkontrolleren, lever fjernkontrolleren sitt eget liv. Michael Newman eldes raskt. Her kan man se at Adam Sandler kan spille mer dramatiske roller.
Så kommer det som selvsagt ødelegger en nesten perfekt film. Uten å røpe for mye, kan jeg si at filmen skulle ha sluttet 15 minutter tidligere. Dette er en slutt som hadde passet filmen ypperlig, og man hadde fått seg en tankevekker. Selvsagt må Hollywood kjøre lykkelig slutt, og det ødelegger for filmen. Hva er det med Hollywood og lykkelige slutter?
Uansett, jeg likte Click. Den bød på mer enn bare komedie.
