You want to kill me, don’t you, Tucker? Well, get a number and get in line.
Vår finske venn, Renny Harlin, hadde sin storhetsperiode på 90-tallet. Cliffhanger har det meste man kan ønske seg, dette er en kloning av Die Hard, bare at at handlingen finner sted til fjells, ikke i en skyskraper. Sylvester Stallone viser muskler, og John Lithgow har de kule replikkene og er som vanlig en ond jævel. John Lithgow er alltid stor som skurk, mannen er en av veldig få skuespillere som er født til å spille skurkeroller.
Actionscener får vi selvsagt en stor dose av, og de gjør jobben. Åpningsscenen er utrolig vellaget med en nerve jeg sjelden har opplevd i en popcornfilm. Det som alltid vil irritere meg er at Gabe Walker tar på seg skylden for det som hendte, hva faen er det Hal Tucker ville gjort annerledes? Kvinnen får panikk, hun har ikke noe å gjøre oppe i denne høyden. Hun er redd og uerfaren, og Hal Tucker mener at han kunne gjort ting annerledes. Hva faen?
Jeg har selv høydeskrekk, så Cliffhanger gjør meg alltid uvel når det gjelder høyder. Følelsen av at Gabe Walkers liv henger i en meget tynn tråd er hele tiden der. Her er det ikke mye sikkerhetsutstyr, og det gjør det spennende, selv om selvsagt Gabe Walker er uovervinnelig.
Cliffhanger holder seg godt, den er like god den dag i dag. Det lages ikke denne type filmer lenger, men de vil nok komme tilbake. Vi trenger denne type filmer der skurker er bare onde, og der helten er muskuløs, steinhard og sparker ræv.
