En kvinne reiser tilbake til hjembyen sin etter at det ble slutt med ekskjæresten. Hun er en tom sjel som elsker å feste og drikke, og hun kan jo ikke få det bedre når hun begynner å jobbe i en bar der hennes sjef er en tidligere klassekamerat. Samtidig blir innbyggerne i Sør-Korea terrorisert av et stort monster, og det viser seg at kvinnen og dette monsteret har mye til felles.
Colossal er ikke det man kaller for en engasjerende film. Karakterene er kalde og usympatiske. Det eneste jeg fant interessant med filmen er karakteren som blir spilt av Jason Sudeikis. I starten er dette en hjelpsom karakter, men han har en veldig mørk side og filmen går fra å ha litt sjarm til å bli overraskende mørk i den siste akten.
Jeg kan ikke skjønne at noen vil bli engasjert av historien som blir fortalt når man kun har usympatiske karakterer i filmen. Protagonisten er ute å kjøre, som seere bryr vi oss ikke for hun oppfører seg som bortskjemt prinsesse. Da er det mye mer moro å følge sjefen hennes som blir veldig dominant og som ydmyker henne i enkelte scener. Han er den klassiske personen som bærer på mye selvhat, og det går ut over protagonisten. Og ting blir ikke akkurat bedre når det viser seg at monsteret som dukker opp i Seoul har en tilknytning til protagonisten.
Colossal er en livløs film det oser kulde av, og som seer bryr man seg ikke om det som skjer på skjermen når karakterene er så kalde og livløse alkoholikere.
