En forvirret mann.
Jeg visste svært lite om denne Cornelis Vreeswijk. Jeg har selvsagt hørt noen av hans låter på radioen, det er alt. I starten av filmen er Cornelis Vreeswijk en sjarmerende og hyggelig type, men han blir forvandlet til et monster når han blir en populær musiker. Mannen er ikke til å gjenkjenne der han blir dum, selvopptatt og en alkoholiker som også blir pilleavhengig. Mannen er alvorlig psykisk syk, han blir så paranoid at han er farlig for omgivelsene.
Filmen gir aldri helt svar på hva hans demoner er. Vi ser noen korte glimt tilbake i barndommen, men det er alt. Hvorfor ble Cornelis Vreeswijk til en selvdestruktiv person med mye talent? Dette dypdykket savnet jeg, for filmen gir aldri svar på dette spørsmålet.
Hans Erik Dyvik Husby er fantastisk som Cornelis Vreeswijk. Han har jo vært langt nede selv, så han kunne fint relatere til hvordan det er å ligge nede i gjørma og ikke komme seg opp igjen med det første. Han er fantastisk som den selvopptatte drittsekken jeg ikke klarte å bry meg om.
Det blir veldig mye fokus på det negative i Cornelis. Det hele blir veldig repeterende etter hvert, og jeg savnet et svar på hvorfor Cornelis Vreeswijk ble til den personen som ingen kunne like. Hva var hans tanker om seg selv og sine merkelige handlinger? Selv om jeg likte filmen, burde innholdet vært dypere. Noen må da kunne gi svar på hvorfor Cornelis Vreeswijk var så sint på samfunnet. Jeg skjønner det som skjedde i barndommen, men han var jo hyggelig i starten, hvis da ikke filmen lyver. Var det populariteten som drepte ham som medmenneske?
Der Walk the Line gjorde at man følte sympati for en forvirret mann med talent, gjør denne filmen tvert det motsatte. Var det et riktig valg?
