They’ve made our world their battleground.
Etter suksessen med The Host, måtte det komme en ny monsterfilm fra Sør-Korea. Denne gang i samarbeid med Hollywood. Nå er det drager som er i fokus, men jeg kan si det med en gang at dette er en effektfilm og kun en effektfilm. Historien er elendig og skuespillerne er likedan. Effektene er gode, men D-War er kjedelig frem til de siste 20 minuttene. Da tar av midt i storbyen med onde styrker som invaderer byen. Med seg har de skapninger som skyter raketter og selvsagt drager. Rollefigurene i filmen er stokk dumme, og her er det null kjemi mellom elskerne. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor Jason Behr får filmroller, for maken til kjedelig person skal du se lenge etter.
Det jeg liker best med monsterfilmer er en sakte oppbygging av historien uten at man ser så mye av skapningene. Her er det ikke noe dessert, så overraskelsen og belønningen uteblir. Skurken ser ut bare teit ut, og det ser ut som han er medlem av Rammstein.
Merkelig nok gjorde D-War det kjempebra på kino i Sør-Korea. D-War stjeler en del fra Godzilla og King Kong, men det hjelper ingenting når jeg allerede etter 30 minutter mister interessen for filmen og begynner å stirre i taket. Det tar av på slutten som sagt, men når desserten er en dragekamp som er er noe av det kjedeligste jeg har sett på film i denne sjangeren, da mangler manusforfatter og regissør kreativitet og dyktighet.
Skal du se D-War, se den for effektene. Det er det eneste filmen har å tilby.
Fortjener aldri en 3’er. Du sier at “Skal du se denne filmen, så se den for effektene”
Altså, effektene er steindårlige. Ikke på lik linje som Transformers i hele tatt, det ser jo helt urealistisk ut. Kjøpte denne filmen for et par dager siden og så den i går. Makan til makkverk. En gigantisk slange forfulger en dame og en mann og de ser ikke involvert ut i hele tatt. Slangen kikker dem midt opp i ansiktet og uttrykkene deres er det samme som mitt eget, da jeg satt og så filmen.. Altså, ingen innlevelse av skuespillerne og heller ingen kjemi mellom dem som du selv også skriver. De skal lissom være “destined to be together, even before birth”, likevel ha de null samspill.
Og hvorfor nøler dragen så utrolig med å spise dama? Hadde han virkelig ventet i 500-1000 år på dette så hadde han snappet henne med én gang og ikke nølet og ventet og kikket på henne. Han hadde sikkert 10 muligheter i løpet av filmen og alle gangene skal han brøle og vise muskler men ikke gjøre noe som helst..
Karakter -4
Effektene er gode, og jeg har ikke nevnt Transformers. Ellers er vi enige.
Det er ingen filmer som jeg har sett som kan måle seg mot Tranformers effektene.
Transformers ligg i ein klasse for seg, det betyr ikkje at andre filmar som ikkje ligg på det nivået (i pris og utførelse) er dårleg. Å legge skulda på spesialeffektar i ein film er litt som å innrømme at ein ikkje eig fantasi, sjølv om det også her finst ei grense for kva ein får ned. Når ein derimot skal sjå ein film pga. av spesialeffektane bør det vere legendarisk bra, personleg står eg i stadig større grad bort frå denne overfladiske måten å sjå film på, men det betyr ikkje at eg har null forståelse for dei som likar det. Alt er lov.
Hehe, har ikke utsatt meg selv for denne enda, men så dvd-coveret på den lokale video-sjappa for et par dager sia, på coveret foran sto det en ting som jeg begynte faktisk å le av, And i quote “I samme stil som Transformers” :O???? Hva, hvorfor, hæ var tankene mine det første sekundet og så begynte jeg å le for meg selv, skal liksom alle råtne effekt-filmer sammeligne seg med Transformers? Det er vel veldig umulig. Vis noe som helst skulle toppet Transformers så måtte det blitt en riktig tolkning av He-Man and the masters of the universe, Neon Genesis Evangelion, Gundam eller Robotech, eller bravestarr (han var råkul) Er de eneste konseptene som virkelig kan konkurrere med Transformers synes jeg.
Gi meg en skikkelig He-Man film med Transformers effekter. Det hadde blitt rått! Det var jo snakk om at John Woo skulle være regissør, men det ble det ikke noe av. Like greit, hadde sikkert blitt Nicholas Cage som He-Man *brrrr*
Ja, se for deg Transformation scene med Battle-cat og hele pakka, IVE GOT THE POWEEER 🙂 Det hadde vært en barndomsdrøm oppfylt 🙂
Og nå burde man klare å transformere Prince Adam til He-Man. Det var vanskelig i 1987 utgaven. Uff, det var en drittfilm!
Ja, så den her for ikke så lenge sia, finner ikke noe sammenligning med Orginal tegneserien, en annen serie jeg kunne tenkt meg som film er Thundercats 🙂 de var også tøffe.
Husker Thundercats. Det var Transformers og He-Man på delt førsteplass, så kom Thundercats etter dem når det kom til mine barndomsfavoritter.