Dark Star (1974)

Idioter i verdensrommet.

Jeg visste ikke hva jeg gikk til når jeg satte meg ned for å se Dark Star. Siden dette var regidebut til John Carpenter, så forventet jeg en mørk film i rommet. Jeg ble virkelig tatt på senga når det viste seg at Dark Star var en dum komediefilm med hippier i verdensrommet som ikke vet hva de holder på med. De er dumme og har mye skjegg.

Og når vi først stifter bekjentskap med den utenomjordiske skapningen, så blir jeg mer med på turen enn jeg gjorde i starten. For det er ikke ofte man ser en utenomjordisk skapning som er en badeball med føtter. Du hørte riktig, en badeball med føtter.

Dialogen er elendig, det samme er spesialeffektene. Men det er også noe av poenget da dette er en idiotisk komediefilm. Dark Star var en lavbudsjettfilm, og det hører man på den jævla dårlige musikken og at manuset ikke strekker til en spilletid på 80 minutter. Det er mange scener som kun er laget for å drøye ut tiden, for manuset var sikkert ikke på mange sidene.

Er du fan av John Carpenter, så må man selvsagt se Dark Star. Den er sjarmerende, men det er ikke film jeg vil se igjen. Dere andre som ikke er fan av John Carpenter, vil sikkert slå av filmen etter 20 minutter.