En ung kriger er ute etter hevn etter at noen slemme menn slaktet hans stamme. På veien får han hjelp av en farlig kriger som ikke sier nei takk til å spise opp døde fiender.
The Dead Lands er en film fra New Zealand der vi følger tøffe krigere, altså maori-krigere.
Jeg likte The Dead Lands, jeg hadde ikke forventet det. Men filmen er underholdende og engasjerende. Den unge krigeren overlevde en massakre, og han er ute etter hevn. Skurkene som drepte hans stamme velger å ta veien gjennom et farlig territorium der en sint kriger venter på dem. Den sinte krigeren velger å hjelpe gutten slik at han kan få sin hevn, og det tar ikke lang tid før blodbadet starter.
Handlingen er enkel, filmen byr på mange nærkamper som fungerer greit, men redigeringen er ikke av det beste jeg har opplevd. Det blir for mange nærbilder og rask klipping som jeg hater.
Ellers er filmmusikken noe av det beste med filmen. Vi er tilbake på åttitallet med en synthesizer som faktisk passer perfekt til handlingen. Filmmusikken klarer å skape en spennende atmosfære.
Filmen har også sine morsomme øyeblikk, spesielt når krigerne hveser som katter og slanger. De tror også at de er medlemmer av rockebandet Kiss, de rekker tunge en god del ganger. Prikken over i-en er at de forsøker å imitere Jim Carrey med sine fantastiske ansiktsgrimaser. Dette er utrolig idiotisk og underholdende å se på.
Jeg følte at tiden gikk raskt unna. Filmen har ikke mye dødtid, det er noen få scener her når karakterene har kontakt med den åndelige verden som dreper litt av tempoet og som ikke er særlig interessant. Utenom det blir det mye action og nærkamper, formelen er enkel, men den fungerer slik at man sitter igjen med en underholdende film for oss som liker enkle actionfilmer.
