Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Dead Run (2005)

Den store nedturen.

Hiroyuki Tanaka har med Dead Run laget en film som skiller seg ut fra hans andre filmer. Den er dønn seriøs uten snev av humor der vi følger to brødre som får nok av utfordringer som forandrer deres liv. Filmen gaper over veldig mye, og det gjør at man lett mister konsentrasjonen og ikke får helt tak i filmen. Jeg kjedet meg mest når det gjaldt historien om presten og hans bror, jeg synes ikke den historien og rollefigurene bidro med så mye.

Det er mange ideer i Dead Run, og når ikke regissør Hiroyuki Tanaka helt klarer å bestemme seg for hvordan han skal fortelle denne historien som er litt for rotete, ender Dead Run opp som en film som hadde stort potensiale, men den blir så mørk og depressiv at man faktisk kjeder seg, selv med flotte rolletolkninger.

Slutten er fin og typisk for Hiroyuki Tanaka. Først da følte jeg noe, men da var filmen ferdig. Dead Run er ikke en hyggelig film. Den er skitten og sprer svært lite glede. Alt er bare elendig, selv med en god start på livet der alt er topp, er det ikke langt fra topp til bunn. Ting kan snu fort, og da kan det hele være over før du vet ordet av det. Skikkelig hyggelig film altså.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.