If we catch Kira, he is evil. If he rules the world, he is justice.
Sesong 2 av Death Note består av 18 episoder. Jeg ble ikke helt overbevist i den første sesongen, for det ble for mye teskje prat og lite hendelser. Heldigvis ble det mer tempo over de siste episodene i den første sesongen, og det fortsetter i de første episodene i den andre sesongen også. Men underveis blir det fryktelig kjedelig igjen, og jeg fikk problemer med å konsentrere meg når teskje dialogen satt i gang igjen. Det er mye prat, og det verste er at man behøver ikke all denne dialogen for å skjønne hva som foregår. Historien går også rundt i sirkler.
I den andre sesongen dukker det opp noen nye sentrale rollefigurer, for noen faller fra. Jeg sier ikke hvem, men når en sentral rollefigur sier takk for seg så daler kvaliteten betraktelig. Det blir ikke det samme med de nye rollefigurene. Sjarmen blir borte når denne rollefiguren faller fra.
De to spillefilmene som er laget lever sitt eget liv. De største hendelsene i filmene er ikke i animeserien. Og de største hendelsene er mye bedre i spillefilmene selv om de ikke følger historien til Death Note animeserien. Spillefilmene er underholdende, noe Death Note animeserien sliter med. De fleste fans av animeserien hater filmene, men jeg elsker filmene og kjedet meg mesteparten gjennom animeserien.
Light var mer spiselig i filmene enn han er i animeserien. Her er han så narsissistisk at jeg ble kvalm av å se og høre på ham. I spillefilmene var han ikke så ille, men der ligger også mye av kjedsomheten jeg opplevde i serien. Jeg brydde meg ikke om Light i det hele tatt, og heiet på L. I filmene var det faktisk det motsatte. Man må sitte å se 37 episoder med en rollefigur man ikke får kontakt med, da blir det dødfødt for meg.
Jeg har ikke sett mange animeserier ennå, men Death Note er til nå den dårligste animeserien jeg har sett.
Totalkarakter for serien.
Denne sesongen må jeg bare ha!!!!